En venn av meg fortalte meg en historie fra en tur til Spar for noen år siden, da han var ute etter grillmat. Han gikk bort til ferskvaredisken og så noen laksefileter. Etter å ha sett på dem en stund, spurte han den vakre sommervikar-kvinnen bak disken:
– «Er dette villaks eller oppdrettslaks?»
Hun smilte vennlig og svarte:
– «Jeg vet faktisk ikke, vent litt så skal jeg gå å spørre.»
Hun gikk bort, og etter noen minutter kom hun tilbake og sa:
– «Det er oppdrettslaks. Ønsker du det?»
– «Ja, gjerne. Jeg tar 5 stykker», svarte han.
Da hun veide opp filetene, fikk han øye på hvalkjøttet rett ved siden av. Sånn, bare for gøy, spurte han med et smil og et blikk som åpenbart signaliserte at dette var en spøk:
– «Er dette oppdrettshval eller villhval?», og ventet på en morsom reaksjon.
Men kvinnen så på kjøttet og stirret på ham i et par sekunder, før hun sa:
– «Vent litt, jeg må gå til sjefen og spørre.»
Han måtte virkelig bite tungen for å ikke bryte ut i latter der og da, og turte ikke vente til hun kom tilbake. Han måtte nesten løpe til kassen for å betale og komme seg ut før han brast ut i latter. Og jeg er sikker på at sjefen fikk en god latter på spørsmålet om hvalen!»
