I dag, på en dag som skulle vært fylt med feiring og lys, kjenner jeg ekstra på savnet etter mamma – min beste venn og bauta i livet. Hun var alt for meg og betydde mer enn jeg kunne forstå før flere måneder etter at hun var borte. Det var da jeg innså at den eneste som virkelig kjente og forsto meg, ikke fantes mer.
Hun skulle ha blitt 68 år i dag, men jeg mistet henne våren 2023, kun etter noen ukers sykeleie. Legene kunne ikke gjøre noe, da den arvelige sykdommen Osler, som mange på morssiden av familien er rammet av, hadde ført til en multippel organsvikt som følge av å ventet for lenge med å oppsøke lege når hun ble dårlig. Jeg er heldig som ikke har arvet genfeilen, men tapet av mamma har satt dype spor og snudd livet mitt på hodet.
Mamma var ei tøff og raus dame som aldri hadde det enkelt, og som kjempet hele livet, samtidig som hun ogsål hadde evnen til å holde humøret oppe med humor og noen rause og sosiale egenskaper de fleste bare kan drømme om. At en kvinne med et så stort hjerte som mamma skulle dø som følge av hjertesvikt er litt ironisk å tenke på.
Humor har alltid vært viktig i vår familie og vi har alltid kunnet spøke om alt. Til og med i de vanskeligste stundene, som i begravelser, har latteren sittet løst. Så å kutte ut fredagshumoren på en dag som denne ville vært litt dumt. Derfor deler jeg en liten vits, slik vi alltid gjorde:
En middelaldrende kvinne fikk et hjerteinfarkt og ble fraktet til sykehuset. Mens hun lå på operasjonsbordet, hadde hun en nær-døden-opplevelse. Hun så Gud og spurte: «Er tiden min ute?»
Gud svarte: «Nei, du har 40 år, 6 måneder og åtte dager igjen å leve.»Etter at hun kom seg, bestemte kvinnen seg for å bli på sykehuset og få ansiktsløft, fettsuging og en mageplastikk. Hun fikk til og med noen til å komme og endre hårfargen hennes. Siden hun hadde så mye mer tid igjen å leve, tenkte hun at hun like gjerne kunne utnytte det.
Etter den siste operasjonen ble hun utskrevet fra sykehuset. På vei hjem ble hun påkjørt av en bil og døde umiddelbart. Da hun kom foran Gud, krevde hun: «Jeg trodde du sa at jeg hadde over 40 år igjen å leve. Hvorfor dro du meg ikke bort fra veien og ut av bilens vei?»
Gud svarte: «Jeg kjente deg ikke igjen!»
Jeg tenker på alt du lærte meg, på de små og store øyeblikkene vi delte, og alt vi ikke rakk å få gjøre før du plutselig ble revet bort fra meg. Mamma var en kvinne av styrke og kjærlighet, og selv om hun ikke er her i kropp, vil jeg sørge for at hennes ånd skal leve videre i alt jeg gjør.
💕 Anita Olsen: 29.11.1956 – 09.05.2023 💕
