Kaker, cookies, informasjonskapsler, sporingsfiler, nettleserdata – kjært barn har mange navn. Men for hvem er dette barnet egentlig kjært? Forbrukeren, som søker trygghet og privatliv, eller tilbyderne, som tjener på dataene våre?

Reglene for bruk av cookies har blitt strengere de siste årene. Vi kan nå avslå sporing på nettsider og mellom tjenester, noe som gir oss en følelse av kontroll. Men virker det egentlig? Ja, vi kan nå lettere si nei til cookies, men nei, fordi tilbyderne har funnet nye måter å følge oss på. Det som før var en liten kode på maskinen vår, er nå flyttet til servere og systemer vi ikke lenger har innsyn i.

Et praktisk eksempel

Broren min driver med landmåling og bruker droner i arbeidet sitt. Det er mange år siden jeg selv har søkt på droner, men da jeg nylig besøkte ham og viste ham noe på YouTube, skjedde det noe uventet. Til min store overraskelse var siden full av reklame for droner. Jeg var ikke pålogget hans nettverk, og jeg bor 1800 kilometer unna så hadde ingen som helst tilknytning til hans søkehistorikk. Likevel: reklame for droner, akkurat der og da.

Hvorfor? Fordi mobilen min hadde posisjonstjenester aktivert, og YouTube forsto at jeg var på et sted hvor droner var relevante. Dermed fikk jeg reklame tilpasset ikke min søkehistorikk, men min geografiske plassering.

Data samlet fra samtaler, appbruk og posisjon kan skape en helhetlig profil av deg. Et skremmende eksempel fra New York Times illustrerer hvor avansert databruken har blitt. En amerikansk kjede klarte å forutsi graviditeter ved å analysere handlemønstre før personen selv hadde fortalt det til familien. En tenåring fikk reklame for babyutstyr, og faren klaget til kjeden, bare for å oppdage at datteren faktisk var gravid. Maskinene trekker sammen data vi ikke engang reflekterer over selv.

Men det stopper ikke der. Har du noen gang snakket med noen om noe helt tilfeldig, bare for å oppdage reklamer for akkurat dette i sosiale medier kort tid etterpå? Du er ikke alene. Mange har opplevd at reklamer virker skummelt relevante, og enkelte eksperter og sikkerhetsanalytikere har med varierende resultater forsøkt å undersøke disse påstandene. Selskaper som Facebook og Google benekter på det sterkeste at telefonene våre lytter aktivt for å målrette reklame. Selv om man kan teste teorien ved å snakke om noe spesifikt og se hva som skjer, har det så langt vist seg umulig å bevise dette med sikre og håndfaste bevis.

Og så har vi de «smarte» enhetene hjemme, som TV-er og høyttalere. Visste du at TV-en din kan registrere hva du ser, hvor lenge du ser, og til og med om du ser bort fra skjermen? Selv lysbryteren din kan være en kilde til data som selges videre. Og smartklokken din? Den gir innsikt i helsen din, noe som brukes til å målrette reklame og artikler. Disse er ofte designet for å få deg til å kjøpe produkter, men ender kanskje bare opp med å gjøre deg mer bekymret. Og muligens sykere. For ikke snakke om hvordan noen til og med bruker ansiktsgjenkjenning for å lese uttrykkene dine og tilpasse reklame basert på humøret ditt.

Har vi egentlig kommet noen vei?

Selv om strengere regler har gjort det lettere å si nei til cookies, har vi mistet oversikten over hvordan sporing faktisk foregår. Tilbydere bruker nå IP-adresser, posisjonsdata og andre metoder for å gi oss målrettet informasjon og reklame. Og eksemplene i forrige avsnitt viser hvor lite kontroll vi egentlig har over dataene våre.

Dette ble ekstra tydelig for meg da jeg åpnet Microsoft Edge mens jeg var på juleferie på Skjervøy og ble møtt av en annonse på Microsofts MSN-forside som ikke hadde noe med Skjervøy å gjøre. Annonsen forsøkte å bruke «Skjervøy» som en smart «hook» for å trigge nysgjerrigheten min og få meg til å klikke. Og vet du hva? Det fungerte – men ikke helt som de hadde tenkt. I stedet for å klikke på annonsen, klikket jeg vinkel, bestemte meg for å gjøre litt research og endte opp med å skrive denne artikkelen som utgangspunkt for flere kommende artikler om hvordan vi kan beskytte oss.

Historien bak reguleringene

Informasjonskapsler har vært en del av internettets infrastruktur siden midten av 1990-tallet. De ble opprinnelig utviklet for å forbedre brukeropplevelsen ved å huske innlogginger og preferanser. Men etter hvert som internettøkonomien vokste, oppdaget selskaper verdien av cookies som verktøy for å samle inn data om brukernes nettvaner. Dette ble gull verdt for målrettet reklame.

Etter økende bekymringer om personvern, innførte EU i 2009 EUs ePrivacy-direktiv, ofte kalt «cookie-loven». Senere kom GDPR (General Data Protection Regulation) i 2018, som ytterligere strammet inn reglene for hvordan data kan samles inn og brukes. Nå må nettsteder be om eksplisitt samtykke før de lagrer cookies på enheten din, og du kan avslå sporing.

Men selv med disse tiltakene har tilbydere funnet kreative måter å omgå restriksjonene på. Teknikker som «fingeravtrykksporing», der data som IP-adresse, skjermoppløsning og nettlesertype brukes for å identifisere deg, har blitt vanligere. Og da informasjonskapslene ble regulert, flyttet fokuset over på nye metoder som geolokasjon og nettverksdata.

Hvordan kan vi beskytte oss?

Det store spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss i en digital hverdag hvor dataene våre er en handelsvare. Kanskje vi trenger strengere reguleringer, eller kanskje vi som forbrukere må bli flinkere til å skru av funksjoner som posisjonstjenester og være mer bevisste på hvem vi gir tillatelser til.

Selv om vi ikke kan eliminere sporing fullstendig, finnes det tiltak som kan gi deg bedre personvern og redusere mengden data vi deler:

• Les før du klikker: Når du gir apper og nettsteder tillatelser, ta deg tid til å forstå hva du faktisk samtykker til.
• Slå av 3. parts cookies: Blokker informasjonskapsler fra tredjeparter i nettleserens innstillinger for å redusere uønsket sporing mellom nettsteder.
• Bruk en privat søkemotor: Søkemotorer som DuckDuckGo eller Startpage lagrer ikke søkehistorikken din og viser ikke målrettede annonser.
• Surf i inkognitomodus: Dette kan forhindre at nettleseren lagrer søkehistorikk og informasjonskapsler, men husk at det ikke gjør deg helt usynlig på nettet.
• Vurder alternative nettlesere: Bruk nettlesere som fokuserer på personvern, som DuckDuckGo, Brave eller Firefox med strenge innstillinger.
• Tøm nettleserdata regelmessig: Fjern informasjonskapsler, hurtigbuffer og historikk for å begrense mengden data som samles opp over tid.
• Slå av posisjonstjenester: De fleste apper trenger ikke tilgang til hvor du er. Skru det av når du ikke bruker det aktivt.
• Installer personvernutvidelser: Verktøy som uBlock Origin, Privacy Badger eller Ghostery kan blokkere sporingsmekanismer og reklame. Et forenklet eksempel på hvordan noen av disse utvidelsene fungerer, er litt som i artikkelen jeg skrev om CSS, der jeg ved en enkel kode kunne slå av designelementer på hjemmesiden min, bare at disse gjør det før siden lastes og fokuserer på reklame og sporingskapsler.
• Skru av synkronisering: Hvis du bruker synkronisering mellom enheter i nettlesere som Chrome eller Edge, vurder å skru det av. Dette kan redusere sporing mellom enhetene dine.
• Begrens bruk av sosiale medier: Sosiale medier er en stor kilde til sporing. Vurder å bruke anonyme kontoer eller logge ut når du ikke bruker plattformene.
• Avvis tillatelser til apper: Mange apper ber om tilgang til kamera, mikrofon eller kontakter uten at de faktisk trenger det. Vær restriktiv med hvilke apper du gir tillatelser til.
• Oppdater enheter og apper regelmessig: Mange sporingsproblemer kommer fra sårbarheter. Hold enhetene dine oppdatert for å beskytte mot utnyttelse.
• Bruk tofaktorautentisering: Selv om det ikke stopper sporing, sikrer det at kontoene dine er bedre beskyttet mot uautorisert tilgang.
• Bruk en VPN: En VPN (Virtuelt Privat Nettverk) skjuler IP-adressen din, noe som gjør det vanskeligere for nettsteder og andre aktører å spore deg.

Har vi egentlig kontroll?

Reglene for cookies har gitt oss en viss kontroll, men sporingsindustrien har utviklet seg raskere enn reguleringene. For å forstå omfanget, la oss se på noen skremmende fakta:

Oppsummering

Vi kan ikke stoppe teknologien, men vi kan være mer bevisste brukere. Kanskje spørsmålet ikke er om vi kan beskytte oss 100 %, men om vi kan redusere dataene vi deler uten å miste komforten vi er vant til.

Neste gang du ser en annonse som virker litt for treffsikker, kan du spørre deg selv: Hvordan visste de det? Og viktigst av alt: Er det greit? Det er på tide at vi som forbrukere begynner å stille høyere krav til både teknologi og reguleringer. Til syvende og sist er spørsmålet: Hvem eier egentlig dataene dine – du, eller de som samler dem inn?

Og til oss som jobber med teknologi: Selv om vi er ansatt for å bidra til selskapets bunnlinje, må vi aldri glemme at arbeidet vårt påvirker ekte mennesker. Ha litt yrkesstolthet og moral. Ikke la kynismen styre alt – teknologi kan og bør brukes til å gagne samfunnet, ikke bare for å maksimere profitt. Om ikke annet, vær ærlig og åpen. Informer brukerne om hvordan ting gjøres, og gi dem muligheten til å ta informerte valg.