I mange år har jeg jobbet med gratis programvare for å oppnå gode resultater uten store utgifter – annet enn tiden brukt på tilpasninger. Noen ganger har jeg justert koden selv, andre ganger har jeg benyttet løsninger utviklet av engasjerte utviklere. Dette har gjort det mulig å bygge tjenester basert på open source, ofte med en brukeropplevelse som kan måle seg med proprietære alternativer. Har du noen gang brukt Firefox, LibreOffice eller WordPress? Da har du allerede erfart kraften i open source uten å tenke over det. Men hva er egentlig open source, og hvordan skiller det seg fra lisensiert programvare?
Hva er Open Source?
Kort fortalt er open source-programvare kildekode som er fritt tilgjengelig for alle. Du kan bruke den, endre den, dele den videre og tilpasse den til dine behov. Men betyr dette at du kan gjøre akkurat hva du vil med den? Vel, ikke helt.
Open source skiller seg fra proprietær programvare (lukket kildekode) på flere måter:
- Fri tilgang til kildekoden – Alle kan se hvordan programvaren fungerer og gjøre forbedringer.
- Mulighet til å tilpasse programvaren – Enten du driver et firma eller bare trenger en personlig løsning, kan du endre koden etter behov.
- Ingen direkte lisenskostnader – Du betaler ikke for retten til å bruke programvaren, men det kan være kostnader knyttet til implementering, support og vedlikehold.
- Fellesskap og kontinuerlig utvikling – Mange open source-prosjekter utvikles av et globalt fellesskap av utviklere og brukere.
Kan man bygge forretning på Open Source?
Dette er et spørsmål jeg har fundert mye på. Kan man for eksempel videreselge en tjeneste basert på open source? Kan man bygge en abonnementsmodell rundt det? Hva er verdien av et selskap hvor produktet er bygget på programvare som hvem som helst kan laste ned gratis?
Det korte svaret er: Ja, men det krever en annen tilnærming enn tradisjonell programvareutvikling. Noen strategier som fungerer:
- Support og konsulenttjenester – Programvaren er gratis, men man tar betalt for tilpasning og støtte. Red Hat har gjort dette med Linux.
- Hosting og SaaS (Software as a Service) – Man bygger en skytjeneste basert på open source og tar betalt for drift og vedlikehold (f.eks. WordPress.com og GitLab).
- Dual-lisensiering – Man tilbyr en gratis versjon med åpen kildekode og en kommersiell versjon med ekstra funksjonalitet eller support (f.eks. MySQL, Elasticsearch).
- Donasjoner og sponsing – Noen open source-prosjekter får finansiering fra selskaper eller brukere som ønsker videre utvikling.
Flere store selskaper, inkludert Google, Amazon og Microsoft, tjener milliarder på open source ved å tilby hosting-tjenester og skyplattformer basert på Linux. Til og med norske Vivaldi Browser har open source-komponenter i sitt produkt.
Hvilke lisensmodeller finnes, og hva betyr de i praksis?
Her kommer vi inn på et punkt hvor jeg flere ganger har prøvd å dykke ned i lisensbetingelser og lovverk, men aldri hatt tid til å lese nok til å virkelig skjønne alle detaljene. Men i grove trekk finnes det to hovedkategorier av open source-lisenser:
| Lisens | Frihet til å modifisere | Kan brukes kommersielt | Må dele endringer? |
|---|---|---|---|
| MIT | Ja | Ja | Nei |
| Apache | Ja | Ja | Nei |
| GPL | Ja | Ja | Ja, hvis distribuert |
| AGPL | Ja | Ja | Ja, også for nettbaserte tjenester |
Permissive lisenser (MIT, Apache, BSD)
Disse gir nærmest full frihet, også kommersielt. Du kan bruke, endre og selge programvaren uten å måtte dele dine egne endringer tilbake. Eksempler:
- MIT-lisensen – Du kan bruke koden nesten fritt, så lenge du gir kreditt til originalutviklerne.
- Apache-lisensen – Ligner MIT, men med ekstra beskyttelse mot patentsøksmål.
Copyleft-lisenser (GPL, AGPL)
Disse krever at hvis du distribuerer programvaren videre (eller en modifisert versjon), må du gjøre koden din åpen på samme vilkår. Med andre ord: hvis du bygger et produkt basert på GPL-programvare, kan du ikke gjøre det til proprietær programvare. Eksempler:
- GPL (General Public License) – Krever at all videre distribusjon beholder samme åpenhetsprinsipp.
- AGPL (Affero GPL) – En enda strengere versjon av GPL som gjelder for programvare levert som en nettjeneste.
Det er lett å tenke at open source betyr «gratis og uten begrensninger,» men realiteten er at valget av lisens kan ha store konsekvenser for hvordan programvaren kan brukes kommersielt.
Open Source: Mulighet eller utfordring?
Jeg har brukt open source-programvare i mange år, både for å løse problemer kostnadseffektivt og for å eksperimentere med nye teknologier. Men hvor langt kan man egentlig ta det?
- Kan et selskap være bygget på open source og likevel ha en høy markedsverdi?
Selskaper som Elastic (Elasticsearch), Automattic (WordPress) og Red Hat har vist at det er mulig. Også i Norge har vi eksempler som Uninett, som har utviklet en rekke open source-løsninger for utdannings- og forskningssektoren, inkludert Feide – en identitetsløsning for skoler og universiteter.
- Er det noen begrensninger på hvordan man kan tjene penger på tjenester som bygger på open source?
Open source er ikke en forretningsmodell i seg selv, men et verktøy som kan brukes for å skape verdi på andre måter.
- Er det bærekraftig for utviklere å jobbe med open source uten å få betalt for det?
Mange utviklere bruker GitHub Sponsors, Patreon eller Open Collective for finansiering.
- Hva med sikkerheten? Open source gir gjennomsiktighet, noe som gjør det enklere å avdekke sårbarheter, men det innebærer også en risiko. Når kildekoden er åpen, kan også ondsinnede aktører analysere den for svakheter. Dette stiller høyere krav til oppdateringer, overvåkning og sikkerhetsrutiner hos brukerne. Mange open source-prosjekter har aktive fellesskap som raskt oppdager og retter sårbarheter, men det forutsetter at brukerne faktisk følger oppdateringer og best practices for sikkerhet.
Én ting er sikkert: Open source har endret verden, og mulighetene er langt større enn begrensningene, hvis man forstår spillereglene.
Hva er dine erfaringer med open source?
Legg igjen en kommentar