Vi har alle møtt dem – eller kanskje vært dem selv: den ene ansatte som alltid har noe å utsette. Rutiner, prosesser, ledelsen – ingenting er godt nok. Det kan være utmattende, men hva om klaging faktisk har en skjult verdi? Kanskje det til og med kan gjøre arbeidsplassen bedre, så lenge det håndteres riktig.
For å forstå dette bedre, la oss se på klaging fra to perspektiver: som et mulig tegn på engasjement og som en potensiell fare for arbeidsmiljøet. Begge deler kan være sant – og det er nettopp her god ledelse kommer inn.
Men før vi går videre, la meg være tydelig: Klaging uten forslag til løsning har null troverdighet. Klaging med et forslag til løsning derimot, kan være ren gullgraving for bedriften.
Klageren som engasjert problemløser
Den som klager, bryr seg ofte. Det høres kanskje rart ut, men hvis du tenker etter, gir det mening. Hvorfor skulle noen gidde å bruke energi på å klage hvis de ikke brydde seg? Det er den tause ansatte du bør bekymre deg for – den som har gitt opp og som ikke lenger orker å si fra. Den som klager, vil ofte at ting skal bli bedre.
I stedet for å se på klageren som et problem, kan du prøve å se det som en mulighet. Personen har sannsynligvis innsikt i hva som faktisk skjer på gulvet, hvilke prosesser som ikke fungerer, eller hvilke utfordringer teamet står overfor. Ved å lytte kan du avdekke forbedringsområder som ellers ville gått under radaren.
Men å bare akseptere klaging uten videre kan slå tilbake. Klaging som blir ignorert, kan eskalere til misnøye, eller enda verre – smitte andre.
Når klaging blir et virus
Men la oss ikke idyllisere. Klaging som får løpe fritt uten løsninger, kan forgifte arbeidsmiljøet. Negativiteten kan spre seg som et virus og svekke både moral og produktivitet. Derfor må klaging styres inn på et konstruktivt spor.
Regelen: Klage + løsning = verdi
Innfør en enkel tommelfingerregel: Det er lov å klage, men hver klage må komme med minst ett forslag til løsning. Dette skaper en problemløsende kultur og tvinger klageren til å reflektere over hva de egentlig ønsker. Plutselig handler det ikke lenger om hva som er galt, men om hva som kan bli bedre.
- Det tvinger klageren til å reflektere
I stedet for å slippe løs frustrasjonen ufiltrert, må de tenke gjennom hva de egentlig ønsker å oppnå.
- Du skaper en problemløsende kultur
Når klager kommer med løsninger, viser du at det er mulig å påvirke, samtidig som du styrker en samarbeidskultur.
- Du reduserer unødvendig negativitet
Når klager uten substans ikke får fotfeste, blir arbeidsmiljøet mer fokusert på utvikling enn kritikk.
Hvordan innføre en slik kultur?
- Kommuniser tydelig
Fortell teamet at du verdsetter innspill, men at klager må være konstruktive.
- Gi rom for klaging
Skap en trygg arena hvor ansatte kan si fra uten frykt for å bli avfeid. Kanskje et månedlig møte hvor utfordringer og løsninger diskuteres?
- Vær en god lytter
Selv om klagen er pakket inn i frustrasjon, kan den inneholde verdifull informasjon.
- Følg opp
Hvis ansatte ser at klagene deres tas på alvor, øker sjansen for at de engasjerer seg på en mer positiv måte.
Konklusjon
Klaging på arbeidsplassen er så godt som uunngåelig, men det er hvordan du håndterer det som avgjør om det blir en ressurs eller et problem. Den som klager er som oftest en som bryr seg. Ved å sette klare rammer for hvordan klager håndteres, kan du omdanne frustrasjon til verdifulle bidrag som gjør arbeidsplassen bedre for alle.
Med klare rammer og riktig håndtering kan du omgjøre frustrasjon til innovasjon. Så neste gang noen klager, spør: Hva kan vi gjøre med dette? Det kan være starten på noe stort.
Legg igjen en kommentar