Komplimentsandwichen: elsket av konfliktsky ledere, hatet av alle som ser rett gjennom den. Den høres kanskje ut som en genial oppskrift på å levere kritikk med et smil; To lag med ros som skjuler et lite spark i midten. Men hva skjer når hele smørbrødet smaker falskt? Denne teknikken, som opprinnelig skulle gjøre kritikk mindre ubehagelig, har etter hvert blitt kjent som en klisjépreget snarvei til overfladiskhet. Så, er komplimentsandwichen et triks som faktisk virker, eller bare et kreativt forsøk på å unngå ærlighet?

Hva er en komplimentsandwich?

En komplimentsandwich er en kommunikasjonsstrategi der man pakker en kritisk tilbakemelding mellom to positive utsagn. Tanken er at «brødskivene» av ros skal gjøre «fyllet» av kritikk lettere å svelge. Eksempelvis kan det lyde slik:

1. «Du har et fantastisk engasjement i møter!»
2. «Men jeg tror du kan jobbe litt mer med hvordan du presenterer dataene dine, det kan bli litt mer strukturert.»
3. «Men jeg setter stor pris på innsatsen din, du er en verdifull bidragsyter til teamet!»

Ideen høres fin ut i teorien. Hvem liker vel ikke å bli rost? Men i praksis kan denne metoden ha noen problemer. For meg personlig er komplimentsandwichen et konsept jeg forstår, men sjelden eller aldri bruker, fordi den ikke passer min måte å kommunisere på.

Når ærlighet møter barne-TV

Jeg husker første gang jeg hørte om komplimentsandwich – jeg var i slutten av 20-årene og lærte det gjennom et barne-TV-program. Litt pinlig kanskje, men det satte i gang en tankeprosess: Er det nødvendig å pakke tilbakemeldinger inn? Må vi alltid gi ros for å gjøre kritikk spiselig?

Som en person som ofte blir oppfattet som direkte og ærlig, var dette en fremmed tanke. Min overbevisning er at en tilbakemelding i seg selv er et tegn på omsorg. Hvis noen ikke brydde seg, ville de heller ikke tatt seg tid til å gi en tilbakemelding.

Problemet med komplimentsandwichen

Ideen med en komplimentsandwich er at folk ofte er mer åpne for å ta imot kritikk når den balanseres med positive tilbakemeldinger. Selv om metoden har gode intensjoner, kan den slå tilbake. Her er hvorfor:

• Falskhetens risiko:
  Hvis komplimentene virker påtatte eller uærlige, oppleves hele samtalen som manipulerende.

• Undergraver budskapet:
  Kritikken, som ofte er det viktigste, drukner i forsøkene på å myke den opp.

• Forutsigbarhet:
  Når folk gjennomskuer mønsteret ignorerer de rosen og venter bare på kritikken.

Resultatet? En kommunikasjon som kan føles både overfladisk og ineffektiv.

The Rule of Three og komplimentsandwichen

Interessant nok kan en komplimentsandwich også knyttes til the rule of three, et retorisk prinsipp som sier at ting som presenteres i grupper på tre er lettere å huske og mer overbevisende. I komplimentsandwichen er strukturen – positiv tilbakemelding, kritikk, positiv tilbakemelding – et konkret eksempel på dette prinsippet. Ved å bruke tre elementer (ros, kritikk, ros) får man en rytme i kommunikasjonen som gjør det lettere å fordøye. Men når folk begynner å gjennomskue mønsteret, kan de fokusere mer på den kritiske delen og ignorere det som er positivt. Dermed mister man både effekten og den nødvendige ærligheten i tilbakemeldingen.

En bedre tilnærming

Jeg mener at tilbakemeldinger fungerer best når de er:

• Direkte og ærlige: Si ting som de er, men med respekt og en intensjon om å hjelpe.
• Kontekstualisert: Forklar hvorfor tilbakemeldingen gis, og hvordan den kan bidra til vekst.
• Tillitsskapende: Når det er tillit, tåler folk ærlige tilbakemeldinger uten «innpakning.»

Personlig kan jeg noen ganger bli litt satt ut av en negativ tilbakemelding og kanskje bli litt snurt med det samme. Men straks jeg får tenkt meg om, innser jeg jo at det er sant, og blir takknemlig for muligheten til å forbedre meg. Jeg vokser mye mer på en negativ tilbakemelding enn en positiv, fordi det er de negative tilbakemeldingene som gjør at jeg kan forbedre meg.

Kort oppsummert er tilbakemelding en gave

Tenk på en tilbakemelding en gave. Den viser at noen bryr seg nok til å ville hjelpe deg å vokse. Hvis vi hele tiden sukker det inn i komplimentsandwicher, risikerer vi å undergrave både budskapet og mottakerens evne til å ta det imot. Kanskje det er på tide å legge fra seg sandwichen og heller servere tilbakemeldinger som de er – med styrke, ærlighet og respekt.