Ifølge Digitaliseringsdirektoratet er omtrent 20 prosent av den voksne befolkningen, tilsvarende 850 000 personer, sårbare i møte med offentlige digitale tjenester. I en rapport fra 2023 ble det anslått at én av fem nordmenn ikke mestrer de digitale verktøyene som kreves for å få tilgang til offentlige tjenester. I NRKs Helgemorgen i dag tidlig ble digitalt utenforskap satt på agendaen, hvor eksperter pekte på at de som ikke kan delta digitalt, ofte faller utenfor samfunnet. Mange mener at årsaken til dette er dårlige og utilgjengelige digitale løsninger, spesielt i offentlige tjenester.
Som en person som er «superdigital», kan jeg forstå de som sliter, spesielt når det gjelder offentlige tjenester. Etter min mening er de ofte blant de mest kompliserte og uoversiktlige, og de virker som om de er utviklet av teknologer for teknologer – med altfor mye informasjon, i stedet for å være enkle og brukervennlige. Dette står i kontrast til private selskaper, som må konkurrere om kundene og derfor er tvunget til å tilby de beste løsningene.
Hva er digitalt utenforskap?
Digitalt utenforskap omfatter de som ikke har mulighet til å bruke eller forstå digital teknologi fullt ut. Dette kan ha mange årsaker og påvirker mennesker på ulike måter. For eksempel:
- De som sliter med å henge med på den raske utviklingen av digital teknologi.
- De som ikke har råd til å skaffe nødvendige enheter eller internettforbindelse.
- De som mangler ferdigheter eller selvtillit til å bruke digitale verktøy.
- De som har frykt eller mistillit til å benytte nettjenester, eller som mangler motivasjon til å gjøre det.
- De som har vanskeligheter med å få tilgang til digitale tjenester, enheter eller internettforbindelse, enten på grunn av geografisk isolasjon eller andre infrastrukturelle barrierer.
- De som har en funksjonsnedsettelse som gjør at de ikke kan forstå eller bruke nettsider effektivt.
- De som mangler digitale ferdigheter på grunn av lav utdanning eller andre personlige utfordringer.
- Eldre personer som ikke har vokst opp med teknologi og kan føle seg usikre på bruken av digitale plattformer.
- Personer som har språkbarrierer, og som har problemer med å navigere tjenester som kun tilbys på norsk.
- De som har valgt å være bevisst fraværende fra den digitale verden, enten av personlige eller filosofiske grunner.
I 2024 oppgir hver tredje nordmann at det blir stadig vanskeligere å følge med i den digitale utviklingen.
Digitalt utenforskap er globalt
Dette fenomenet er globalt, og eksemplene strekker seg langt utover Norges grenser. I Storbritannia viser tall fra 2023 at én million mennesker har redusert eller kansellert internettabonnementene sine på grunn av økonomiske utfordringer. Til sammenligning har 98 % av befolkningen i Norge tilgang til internett hjemme, ifølge SSB. Ifølge FNs Internasjonale Telekommunikasjonsunion mangler rundt 2,7 milliarder mennesker, inkludert 25 % av verdens ungdom, tilgang til internett. Samtidig er 2,4 millioner voksne briter ute av stand til å fullføre en enkel oppgave for å komme på nett, og det anslås at 5 millioner arbeidstakere vil ha utilstrekkelige digitale ferdigheter innen 2030. I Skottland mangler hele 15 prosent av den voksne befolkningen de nødvendige digitale ferdighetene.
To ganger så mange barn som går på skole globalt – eller 1,3 milliarder barn i alderen 3 til 17 år – har ikke tilgang til internett hjemme, ifølge en rapport fra UNICEF og ITU. 63 prosent av unge mellom 15 og 24 år mangler også internett hjemme. Dette er mer enn et digitalt gap, det er et digitalt juv, sier Henrietta Fore, UNICEF-direktør. Manglende internett tilgang hindrer ikke bare barna i å delta i utdanning, men også i å konkurrere på arbeidsmarkedet og koble seg til verden.
Hva kan man gjøre?
En viktig tilnærming for å redusere digitalt utenforskap er å involvere brukerne i utviklingen av digitale tjenester. Dette er en sentral strategi for å sikre at tjenestene møter behovene til alle brukere, uavhengig av digitale ferdigheter. Carers UK anbefaler i sin briefing «Supporting older carers who are digitally excluded» at man spør omsorgspersoner om hvilke digitale barrierer de møter. Dette gir innsikt i deres erfaringer og bidrar til å unngå en «one-size-fits-all»-tilnærming, som kan utelukke deler av befolkningen.
I Norge viser Digitale Folk 2022-undersøkelsen fra KS (Kommunesektorens organisasjon) at mange eldre sliter med å bruke offentlige digitale tjenester. Undersøkelsen peker på at eldre ofte føler seg ekskludert fra digitale tjenester, og det anbefales å involvere denne målgruppen tidlig i utviklingen av digitale løsninger for å gjøre tjenestene mer tilgjengelige og brukervennlige. Å involvere brukerne bidrar til å tilpasse løsninger som er både funksjonelle og enkle å bruke for alle, spesielt de som kan føle seg usikre på teknologi.
For å unngå at man kun fokuserer på eksisterende brukere, er det også viktig å rette oppmerksomheten mot de som fortsatt står utenfor den digitale verdenen. Fokusgrupper, samarbeid med lokale samfunnsorganisasjoner er gode måter å finne ut hvordan man kan nå de som er vanskeligere å nå.
Brukerinvolvering
Utvikling av digitale tjenester må starte med brukernes behov. Ved å involvere målgrupper, som eldre og personer med funksjonsnedsettelser, kan tjenestene tilpasses bedre. Eksempler som fokusgrupper og samarbeid med lokale samfunnsorganisasjoner sikrer at løsningene er relevante for dem som i dag står utenfor.
Samarbeid med nøkkelorganisasjoner
Samarbeid med andre organisasjoner er en effektiv måte å nå ut til flere og skape synergier. Ved å danne sterke partnerskap med samfunnsorganisasjoner kan man sikre bedre ressursutnyttelse, unngå overlappende tiltak og redusere risikoen for konkurranse om de samme målgruppene. Slike samarbeid gir også mulighet til å øke synligheten og tilgjengeligheten av tjenester for de som trenger det mest.
I Norge finnes det mange initiativer som arbeider for å inkludere marginaliserte grupper i den digitale utviklingen. Eksempler inkluderer Digital Norway, en non-profit organisasjon som støtter digitalisering i norsk næringsliv med fokus på små og mellomstore bedrifter, og ulike lokale tiltak som bistår eldre og andre utsatte grupper. Å samarbeide med slike aktører er et viktig skritt for å nå ut til de som ellers risikerer å falle utenfor den digitale hverdagen.
Bruk offline-kanaler
For å nå personer som er digitalt ekskluderte, er det avgjørende å bruke offline-kanaler som en del av strategien. Fysiske ressurser som plakater, brosjyrer og informasjonshefter kan plasseres på steder hvor disse gruppene ofte befinner seg, som legekontor, bibliotek, samfunnshus og andre lokale møteplasser.
I tillegg kan tradisjonelle metoder som postutsendelser og telefonsamtaler være svært effektive for å kommunisere med eldre og personer uten internettilgang. Disse tilnærmingene kan bidra til å bygge en bro til de digitale tjenestene og sikre at ingen blir stående utenfor viktige samfunnstilbud.
Veien videre
Digitalt utenforskap er mer enn en teknologisk utfordring – det er et samfunnsproblem som krever samhandling, empati og konkrete tiltak. Å inkludere alle i den digitale utviklingen handler ikke bare om bedre teknologi, men om å skape løsninger som møter reelle menneskelige behov.
Gjennom brukervennlig design, målrettet opplæring og inkluderende tjenester kan vi bygge broer mellom de digitale og de som står utenfor. Dette krever et felles løft fra offentlige myndigheter, private aktører og frivillige organisasjoner. Sammen kan vi gjøre digitalisering til en mulighet for alle – ikke en barriere.
Spørsmålet er ikke bare hva som må gjøres, men hva vi kan gjøre – hver for oss og i fellesskap – for å sikre at ingen blir stående igjen på perrongen i den digitale fremtiden.