(Spoiler: Nei.)
Når vi skal velge verktøy, skjønner vi intuitivt at den nyeste hammeren ikke automatisk er den beste til å skru sammen en stol. Likevel virker det som om mange glemmer dette prinsippet når det gjelder AI-verktøy som ChatGPT. «Den nyeste modellen er best» har nærmest blitt en autopilot-tanke. Men er det egentlig så enkelt?
Jeg bruker ChatGPT til forskjellige ting, og merker tydelig forskjellene mellom modellene. GPT-4.5, GPT-4o, GPT-o4-mini, GPT-o4-mini-high og GPT-o3 har alle sine styrker og svakheter – og passer best til ulike oppgaver.
(PS: Teknisk sett er dette språkmodeller, altså en type AI laget for å forstå og generere tekst. Men jeg bruker «AI-verktøy» og «modell» om hverandre her for enkelhets skyld.)
Her kan du lese hvordan jeg bruker verktøyene som sparringspartner i skrivearbeidet mitt.
Forskjellen på versjonene
Hvis du har brukt flere versjoner av ChatGPT, har du sannsynligvis merket at de oppfører seg ulikt, tenker forskjellig og til og med føles annerledes å bruke. Her er en kort oppsummering av hvordan jeg opplever de ulike modellene:
- GPT-4.5:
Presis, detaljert og reflektert. Perfekt til grundige analyser, avansert problemløsing og dyp resonnering. Til gjengjeld kan den føles litt tyngre og er langt tregere på enklere og raskere oppgaver.
GPT-4.5 ble tidligere testet som en av flere modeller, men brukes nå automatisk når du velger “Deep Research” i ChatGPT.
- GPT-4o:
Lynrask, svært intuitiv og med en naturlig, menneskelig tone. Ideell for raske svar og idéutvikling. Mangler av og til dybden og presisjonen GPT-4.5 tilbyr, men gir en mer flytende og effektiv dialogopplevelse.
- GPT-o4-mini:
Kjapp, lett og ressursvennlig. Passer godt til enkel idémyldring, korte oppsummeringer og småoppgaver. Begrenset når det kommer til kompleks resonnering eller dyptgående analyser.
- GPT-o4-mini-high:
Sterk på visuelle oppgaver og tekniske spørsmål, spesielt innen koding og struktur. Rask og presis, men kan oppleves treg og litt «overtenkende» ved enklere oppgaver, som å skape flyt i tekst.
- GPT-o3:
En eldre modell som fremdeles kan være nyttig til svært enkle oppgaver eller grunnleggende idémyldring, men den mangler avansert resonnering og kan gjøre flere feil på komplekse spørsmål.
Hva med alle de spesialtilpassede GPT-ene?
Hvis du har bladd litt i ChatGPTs utforskingsdel, har du kanskje sett at det finnes et hav av spesiallagde GPT-er. Disse er tilpassede varianter av grunnmodellene, hvor folk har lagt inn egne instruksjoner, ekstra kunnskap, eller spesialiserte ferdigheter.
Tanken bak er enkel: I stedet for å forklare modellen på nytt hver gang hva du trenger, kan du bruke en GPT som allerede er trent til akkurat den typen oppgave. Enten det er å skrive tekster i en bestemt stil, analysere juridiske dokumenter, hjelpe med programmering, eller lage quizer for skolebruk.
Bør du bruke dem?
- Ja, hvis du har en spesifikk oppgave som en spesial-GPT er laget for. De kan spare deg for tid og gi mer treffsikre svar.
- Nei, hvis du ønsker fleksibilitet, kreativ frihet eller bredere refleksjoner. De spesialtilpassede GPT-ene kan være litt «låst» i tankesettet sitt, fordi de følger forhåndsdefinerte instruksjoner.
En spesial-GPT kan være fantastisk for en bestemt jobb, men mindre nyttig hvis du vil utforske ideer bredt og fritt. Litt som å bruke en spesialdesignet skrutrekker. Perfekt når skruen passer, men upraktisk hvis du plutselig trenger en hammer.
Hvor mye energi bruker egentlig KI – er det bærekraftig? Les mer her.
Hva skjer egentlig når du trykker «Deep Research» (Grundig research)?
Når du velger «Deep Research» i ChatGPT, bytter du over til GPT-4.5, og en modell som jobber grundigere og mer strukturert.
- Den dokumenterer tankegangen sin underveis.
- Den bruker lengre tid fordi den deler opp problemet, vurderer ulike perspektiver og bygger en mer gjennomarbeidet respons.
- Den lister ofte opp kilder for å vise hvordan den har resonert – men husk: Disse kildene er hentet fra treningsdata, ikke fra et direkte nettsøk.
Deep Research gir deg ikke bare et svar – den gir deg en hel prosess.
Bruk den når du trenger:
- Dypere refleksjon
- Bedre underbygde svar
- Synlighet i hvordan svaret ble til
Selv om den gjør grundig research, er det lett å tro at «Deep Research»-knappen betyr at modellen søker etter fakta på nettet. Det gjør den ikke. Den «tenker dypere». Men bare basert på det den allerede vet. Hvis du trenger helt oppdatert informasjon, må du fremdeles finne og vurdere kildene selv.
AI er som verktøykassen din
Ingen snekker bruker motorsag for å henge opp bilder. På samme måte bør vi som brukere av AI lære oss å velge riktig verktøy etter jobben – ikke bare gripe etter den nyeste modellen fordi den er «oppdatert».
AI handler om riktig bruksområde – ikke versjonsnummeret.
Ta gjerne en kikk på artikkelen om hvorfor du ikke alltid bør stole på KI.
En liten påminnelse til slutt
«Best» er aldri et universelt svar. Hva som fungerer best, avhenger alltid av ditt behov, oppgaven du skal løse, og dine forventninger. Noen ganger er faktisk det gamle verktøyet fortsatt det beste – nettopp fordi det gir deg akkurat det du trenger, uten ekstra støy eller unødvendige komplikasjoner.
Så neste gang du skal velge AI-modell, spør deg selv først: «Hva trenger jeg egentlig?»
– før du velger verktøy.
Les også min tidligere artikkel med en kort introduksjon til kunstig intelligens.
Hvilken AI-modell, eller hvilket verktøy som ChatGPT, Gemini, Microsoft Copilot eller noe helt annet, bruker du mest, og hvorfor? Del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet! Vi har alle noe å lære av hverandres bruksmønster.
