Noen timer etter at jeg var ferdig med morgendagens artikkel om hvordan jeg bruker AI som hjelp i skrivearbeidet, leste jeg med stor interesse Kode24-redaktøren Ole Petter Baugerød Stokkes utspill om at AI-generert innhold ikke er velkomment på deres plattform. Som en som aktivt bruker AI som et verktøy i skrivingen, har jeg noen tanker om det med å bli kalt lat, gjerrig og falsk.

Jeg er helt enig i at det florerer av «dritt» på nettet, og at innhold bør holde høy kvalitet. Spesielt gjelder dette redaktørstyrte medier som Kode24, en norsk nettavis for utviklere, og de andre avisene i samme mediekonsern. Men her stopper enigheten min.

Når han sier: «Jeg vil at det skal være ett sted igjen på internett hvor du veit at det er mennesker som produserer innholdet du konsumerer,» er jeg enig i prinsippet om at menneskelig innsikt er viktig. Og kan selvsagt ikke bestride retten enhver redaksjon har til å selv velge hvor egne grenser skal gå, så standpunktet sier jeg ingenting på. Det er argumentene rundt standpunktet om å være en AI-fri redaksjon jeg reagerer på. For det er en vesentlig forskjell på å bruke AI som et verktøy for å støtte skriveprosessen, og å overlate hele jobben til en maskin. For meg handler det ikke om latskap, men om å lage artikler på en måte som fungerer for meg. Er det virkelig uekte å bruke teknologi for å forbedre kvaliteten? – Vil en håndverker nekte å bruke elektrisk drill for å lage et hull bare fordi de gode gamle, ekte håndverkerne brukte buesagdrill, navar og skruetvinge før utviklingen gjorde jobben enklere?

Stokke sier også: «Setter vi navnet vårt på noe, betyr det at vi har laga det.» Her er jeg enig i kjernen: Innholdet bør være menneskeskapt. Men hvorfor utelukke AI som et verktøy i den prosessen? Jeg bruker AI for å finne bedre formuleringer, strukturere tankene mine og sparre om ideer – på samme måte som jeg antar at Stokke bruker sine kolleger som sparringspartnere. For meg er AI uvurderlig når jeg sliter med å organisere kaotiske tanker. Jeg kan «tømme hodet» i AI-verktøyet og få hjelp til å sette det sammen til noe lesbart. Likevel bruker jeg flere timer på å finpusse artiklene til noe jeg føler jeg kan sette navnet mitt på.

Det jeg og veldig mange andre skribenter lager, er ikke robotgenererte artikler, men innhold der teknologien hjelper med å formidle et budskap vi brenner for. Så ja, jeg skjønner bekymringen for all AI-generert søppel som spres på nettet. Men vi må skille mellom kvalitet og verktøy. AI er ikke en trussel mot troverdighet – det er en hjelp. Alt handler om hvordan vi bruker teknologien, ikke om å forby den helt.

Hadde jeg vært tekstforfatter på heltid, som Stokke, ville jeg kanskje hatt et annet perspektiv. Men jeg er ikke journalist eller forfatter – jeg er en formidler som bruker teknologi for å gjøre budskapet mitt bedre. Er ikke det også en form for menneskelig innsikt?

Til syvende og sist handler det om dette: AI er ikke en erstatning for menneskelig kreativitet, men et verktøy for å styrke den. Det er på tide at vi slutter å demonisere teknologien og heller diskuterer hvordan vi kan bruke den med integritet og kvalitet i fokus.

Denne kommentaren er skrevet ved hjelp av det samme KI-verktøyet som laget det bildet jeg ba den om å lage ved å skrive: «Kan du lage meg et bilde av en drillbue, navar og skruetvinge på ene siden versus elektrisk drill på andre. Kanskje settingen bør være i en boksering eller noe». Jeg er dog ikke fornøyd med illustrasjonen, men det fungerer til formålet i denne sammenhengen.