Kommunikasjon handler ikke bare om ord, men også om kontekst og tolkning. Vi trekker ofte konklusjoner basert på førsteinntrykk, uten å forstå hele bildet.
Noen situasjoner er akkurat slik de ser ut. Andre ganger skjuler det seg en forklaring vi ikke umiddelbart oppfatter. Og innimellom er sannheten så absurd at den knapt høres troverdig ut.
Neste gang du er rask med å dømme, stopp opp et øyeblikk – kanskje er det noe du ikke har fått med deg. For kommunikasjon handler like mye om det vi ikke ser og hører, som det vi faktisk oppfatter.
En kvinne bestemmer seg for å overraske mannen sin med en splitter ny luksusgarderobe.
Mens han er på jobb, drar hun til IKEA, finner en nydelig garderobe, kjøper den og tar den med hjem. Etter å ha lest instruksjonene setter hun den elegant sammen, stoltere enn noensinne over sitt håndverk.
Men idet hun beundrer mesterverket sitt, kjører en buss forbi vinduet – og hele garderoben kollapser. Sjokkert setter hun den sammen igjen, denne gangen ekstra nøye etter instruksjonene. Når hun er ferdig, ser alt perfekt ut. Men så passerer nok en buss… og garderoben faller sammen igjen!
Nå har hun fått nok og ringer kundeservice for å forklare situasjonen. Mannen i den andre enden forsikrer henne om at de tilbyr all nødvendig assistanse for riktig montering av møblene sine, og sender over snekkeren som faktisk designet garderoben.
Snekkeren ser på mens kvinnen monterer garderoben, og alt ser tilsynelatende perfekt ut. Men så kommer den neste bussen – og garderoben faller sammen igjen!
Fast bestemt på å finne ut hva som skjer, hjelper snekkeren henne med å sette den opp en gang til og går deretter inn i garderoben for å observere hva som skjer når en buss passerer.
Plutselig stormer kvinnens ektemann inn døra, rasende etter å ha fått melding fra naboene om at en fremmed mann har vært inne i huset i flere timer.
Han raser gjennom rommene og slenger opp dører til han til slutt åpner den nye garderoben – og der står snekkeren inni.
Sjokkert roper mannen:
— «Og hva i all verden driver du med her?!«
Snekkeren ser på ham, trekker pusten dypt og sier:
— «Vil du tro meg hvis jeg sier at jeg bare venter på bussen?«
