Ja, det er egentlig langt mer enn jeg får plass til i en bloggartikkel. Faktisk er det skrevet over 50 bøker om ham, i tillegg til de berømte aksjonærbrevene han selv har skrevet gjennom flere tiår. Disse er blant annet samlet i boka The Essays of Warren Buffett: Lessons for Corporate America som nå er ute i 8. utgave, og gir dyp innsikt i både investeringsfilosofien og verdiene hans.
Innledning
Denne artikkelen ble til 12. mai, da det ble kjent at Warren Buffett trekker seg tilbake. En nyhet som også passet godt som en oppfølger til gårsdagens artikkel om psykologiske beslutningsfeller i aksjehandel. Men denne artikkelen handler egentlig ikke om Buffett. Ikke sånn i detalj, i hvert fall. Og den handler i alle fall ikke om aksjehandel.
Den handler om hva vi andre kan lære av Buffett, også uten å være milliardær, finansguru eller aksjeekspert. For det er noe med verdiene hans som treffer. Og noen av dem kjenner jeg meg igjen i på en måte som gjør at jeg nesten føler at vi kunne tatt en kaffe og snakket business, filosofi og livssyn på samme språk.
Verken jeg eller Warren Buffett er spesielt opptatt av luksus, dyre biler eller jakten på mest mulig penger. Så lenge vi har det vi trenger og en buffer til uforutsette utgifter, er vi ganske fornøyde. For gleden ligger et annet sted: I læring, innsikt, og det å kunne bruke det vi vet til å skape verdi for andre.
- Han bor fortsatt i samme hus som han kjøpte på 50-tallet.
- Han tar ikke ut store bonuser eller kompensasjonspakker
- Han har hatt en årslønn på $100 000 i flere tiår. Dette er ekstremt lavt sammenlignet med andre toppledere i USA.
- Og han donerer hele tiden store summer til veldedige formål.
- Han lever ganske enkelt, og spiser junkfood og drikker Cola.
- Han er kjent for å være ærlig, direkte og jordnær.
Kanskje kjenner du deg igjen i noe av dette. Kanskje ikke. Men uansett om du jobber med strategi, service, ledelse eller noe helt annet, tror jeg mange av oss har godt av å bli minnet på hva som egentlig betyr noe. Hva som gir mening, utover mål, tall og KPI-er. For i en verden som stadig snurrer raskere, er det lett å miste av syne de indre styrkene: tålmodighet, innsikt, nysgjerrighet og evnen til å løfte andre. Og det er akkurat de verdiene denne teksten handler om.
Les gjerne artikkelen jeg skrev i fjor om hvordan jeg tolker sitatet «eier du mer enn 7 ting, eier tingene deg«.
Å trives på jobb
Warren Buffett har i intervjuer sagt at han bruker rundt 80 % av arbeidsdagen sin på å lese. Han elsker å fordype seg i selskapsanalyser, tenke langsiktig og gjøre grundig research før han tar beslutninger. En gang uttalte han at det viktigste du kan gjøre som investor, er å lese 500 sider om dagen. Og selv om han sa det med et glimt i øyet, ligger det et dypere alvor bak: Kunnskap bygges opp over tid, som med rentes rente.
Buffet er heller ikke en detaljstyrer. Buffett ansetter flinke folk, gir dem tillit og ansvar, og bruker tiden sin på å forstå retning, verdier og sammenhenger. Han har selv sagt at det han gjør, ikke er spektakulært. Det handler bare om å sitte stille, lese, tenke, og av og til handle.
Og akkurat det er også det jeg trives aller best med. Å lære, koble, forstå og dele for å styrke dem rundt meg. Jeg liker å gjøre research, se mønstre, og gi videre det jeg har funnet, slik at andre kan bygge videre på det.
Kanskje er det nettopp derfor jeg har spilt andrefiolin i så mange sammenhenger. Jeg gir som oftest langt mer enn forventet og jobber gjerne langt flere timer enn det jeg får betalt for. Ikke for at jeg må, men fordi jeg liker det jeg engasjerer meg i. Men jeg trives best når jeg får jobbe på min måte: i fred, i dybde og med formål.
Her kan du lese 10 tiltak for å forebygge utbrenthet.
Er AI i ferd med å ta over det jeg er god på?
For en stund siden fryktet jeg at kunstig intelligens kom til å ta over akkurat den egenskapen jeg har: evnen til å hente inn innsikt, se helhet og forstå sammenhenger. Ikke fordi det ikke trengs lenger, men fordi det plutselig ikke virker like unikt når alle har tilgang på et verktøy som kan gjøre mye av det samme.
Men etter å ha brukt AI aktivt en stund, har jeg innsett at det fortsatt krever noe mer. Det krever menneskelig innsikt for å stille de riktige spørsmålene, forstå konteksten og gjøre de koblingene som faktisk betyr noe. AI kan gi deg informasjon. Men det er fortsatt opp til oss å gjøre den nyttig.
For meg handler det om å gjøre det samme som jeg alltid har gjort ved hjelp av Google. Bare raskere og mer effektivt. Med AI som verktøy kan jeg gjøre research på en tidel av tiden jeg brukte før, og dedikere den frigjorte tiden til å utvikle både meg selv og andre enda raskere.
Men AI erstatter jo ikke mennesker.
Og bare det at noen tror det, sier egentlig en hel del om ledelseskompetansen i enkelte virksomheter. For selv om mange oppgaver kan automatiseres, er det lett å glemme alt det usynlige ansatte bidrar med: relasjoner, historikk, nyanser og kontekst. Innsikt du får over tid. Mellom linjene, i pausene, ved kaffemaskinen og på vei ut døra. Den typen kunnskap AI ikke får tilgang til. I alle fall ikke før den får en mikrofon på lunsjrommet, et medlemskap på treningssenteret og fast plass på lageret.
Og da… ja, da har vi helt andre ting å snakke om (jeg har faktisk allerede noen innovative idéer, hehe).
Faktisk finnes det allerede eksempler på bedrifter som sliter med å hente tilbake folk, eller få tak i nye, etter at de valgte å erstatte ansatte med AI eller automatisering. Tilliten er borte. Kunnskapen er borte. Og mange av dem som forsvant, kommer ikke tilbake. For det er ikke bare stillinger som blir borte når du velger bort mennesker. Det er også kultur, kompetanse og relasjoner.
Time in the market beats timing the market
Uttrykket «Tid i markedet slår timing av markedet» er til overraskelse for mange ikke et direkte sitat fra Buffett, men en filosofi som ofte tilskrives han eller brukes i tråd med tankegangen til Buffett. Hva han egentlig sa var:
«The stock market is designed to transfer money from the Active to the Patient.»
Overføringsverdien til arbeidslivet utenfor aksjemarkedet er enorm. Det handler om tålmodighet. Retning. Fokus. Og ikke minst om å holde seg til planen, også når det svinger. Det er ofte de som holder kursen, bygger stein på stein og lar tiden jobbe for seg som vinner til slutt. Buffett sier ofte at han ser etter selskaper med god kultur og ledere som han stoler på, og lar dem styre selv. Noe som minner meg om et annet sitat, som gjerne kunne vært sagt av Buffett, men som egentlig kommer fra Tony Hseih, grunnleggeren av Zappos, kjent for å sette kultur foran profitt:
«Chase the vision, not the money, the money will end up following you.»
Og dette er akkurat det jeg skriver om i en nylig publisert artikkel, hvor jeg sammenligner forretningsutvikling med å gå på fjelltur. Små jevne steg tar deg raskere mot toppen og brenner mindre energi enn hvis du går i rykk og napp og har mange pauser underveis.
Les artikkelen Forretningsutvikling er som å gå i fjellet: Små steg slår store sprinter her.
Så hva kan vi egentlig lære av Warren Buffett?
Kanskje at visdom ikke først og fremst handler om tall, men om verdier.
At ro gir mer avkastning enn hastverk.
At nysgjerrighet og læringsglede ofte trumfer status og posisjon.
Og at det å være tålmodig både med markedet og med folk, kanskje er en av de mest undervurderte superkreftene vi har.
Helt til slutt vil jeg trekke frem en samtale jeg hadde med en gresk bekjent da jeg var på paragliderferie i 2015. Han fortalte noe jeg aldri har glemt. Vi snakket om finanskrisen, og han sa, helt oppriktig, at den faktisk hadde ført med seg mye bra. Ikke økonomisk, selvfølgelig. Men på et annet plan.
Før krisen, sa han, bodde «alle» hver for seg. Litt som i Norge, der over en million mennesker bor alene. Folk hadde nye biler, store TV-er og var som kråka, opptatt av å ha alt som skinte. Men så kom nedturen, og mye av luksusen forsvant. Det som skjedde da, var interessant: De fant tilbake til hverandre.
Familier begynte å bo tettere. Middagene ble felles igjen. De fikk mer tid med folk de brydde seg om. Ble mer «greske», som han sa. Og mindre opptatt av fasade og ting. I ettertid mente han at det kanskje var det beste som kunne ha skjedd. For verdiene de fikk tilbake, var viktigere enn det de mistet.
Og jeg har tenkt på det mange ganger siden. Kanskje trenger vi i Norge også en liten krise. Ikke for å skape lidelse, men for å vekke det vi har glemt: at det som virkelig betyr noe, sjelden kan kjøpes. Jeg håpet det skulle skje da pandemien traff. At vi skulle bremse litt, finne tilbake til hverandre, bli litt varmere i møte med hverdag og mennesker. Men nei. Det gikk fort over. Vi blir visst bare kaldere. Mer opptatt av det som skjer innenfor vår egen boble. Våre egne behov. Våre egne skjermer.
Hva tenker du? Kommenter gjerne, eller les videre på artikkelen jeg har skrevet om hvorfor jeg mener aksjehandel burde være pensum på grunnskolen.
