Korrupsjon er et av de mest seiglivede problemene verden står overfor, og nesten alle samfunn har følt dens negative virkninger på en eller annen måte. Fra politisk maktmisbruk til små bestikkelser på gata, er korrupsjon en av de største hindringene for sosial, økonomisk og politisk utvikling. I dag, 9. desember markeres den internasjonale dagen mot korrupsjon for å sette fokus på dette problemet, oppfordre til handling og fremme gjennomsiktighet og ansvarlighet.

I denne artikkelen ser jeg på opprinnelsen til dagen, ulike former for korrupsjon, hvordan det påvirker samfunn over hele verden, og hva som kan gjøres for å bekjempe det. Vi skal også diskutere hvor grensen går mellom korrupsjon og mer subtile former for maktmisbruk, som de typisk norske vennetjenestene.

Opprinnelsen til dagen

Den internasjonale dagen mot korrupsjon ble opprettet av FN i 2003. Bakgrunnen for dagen er FN-konvensjonen mot korrupsjon, som ble vedtatt 31. oktober 2003 og trådte i kraft 14. desember 2005. Konvensjonen er det første juridisk bindende internasjonale instrumentet mot korrupsjon, og over 180 land har signert den.

Dagen ble valgt for å fremme bevissthet om korrupsjonens skadevirkninger og oppfordre både regjeringer og enkeltpersoner til å ta et aktivt standpunkt mot korrupsjon.

Hva er korrupsjon?

Korrupsjon blir ofte definert som misbruk av makt for personlig vinning. Det kan ta mange former, fra små bestikkelser og urettferdig favorisering til storstilt økonomisk kriminalitet. Transparency International, en global organisasjon som jobber mot korrupsjon, definerer det slik:

«Korrupsjon er misbruk av delegert makt for privat gevinst.»

Denne definisjonen favner både hverdagskorrupsjon – som små «smøring» for å få en tjeneste – og omfattende maktmisbruk som kan undergrave hele systemer.

Former for korrupsjon

• Bestikkelser
  Den mest kjente formen for korrupsjon, hvor penger eller tjenester tilbys for å påvirke beslutninger. Dette er særlig vanlig i offentlige innkjøp, rettssystemer og forretningsavtaler.

• Nepotisme og vennetjenester
  Når slektninger eller venner får stillinger eller kontrakter på bekostning av kvalifikasjoner og erfaring, svekker det både tilliten og effektiviteten i systemet.

• Malversasjon (økonomisk underslag)
  Misbruk av offentlige eller private midler for personlig vinning, ofte skjult gjennom kreativ bokføring.

• Seksuell utpressing (Sextortion)
  En alvorlig form for korrupsjon der seksuelle tjenester kreves som motytelse, ofte utnyttet i maktforhold.

• Regulatory Capture
  Når private interesser får så mye innflytelse over offentlige myndigheter at lover og regler skreddersys for å gagne enkelte aktører, på bekostning av allmennheten.

• Hverdagslig korrupsjon
  Små bestikkelser, som å betale for raskere behandling i offentlige tjenester, virker kanskje harmløse, men kan undergrave tillit og likhet i samfunnet.

Er vennetjenester det samme som korrupsjon?

Vennetjenester kan noen ganger gli over i korrupsjon, spesielt når de undergraver prinsipper som rettferdig konkurranse eller likebehandling. Hvis en leder tildeler en venn en lukrativ kontrakt uten offentlig anbud, kan dette tolkes som nepotisme – en form for korrupsjon.

Likevel er skillet ikke alltid klart. I noen kulturer er vennetjenester en naturlig del av å bygge relasjoner, mens de i andre sees som urettferdig favorisering. Juridisk blir vennetjenester problematiske når de bryter loven, som i tilfeller av offentlig innkjøp eller interessekonflikter. Men selv innenfor lovens rammer kan slike handlinger svekke tillit til institusjoner og skape en følelse av urettferdighet.

Et eksempel kan være når en venn uten kvalifikasjoner blir ansatt i en ledende stilling på grunn av sitt forhold til en beslutningstaker. Selv om det ikke er ulovlig kan det oppleves som urettferdig og svekke moralen på arbeidsplassen. Dette illustrerer hvor viktig det er å være oppmerksom på intensjon, kontekst og konsekvenser når man gir eller mottar vennetjenester. Selv små handlinger kan ha store ringvirkninger.

Hvor utbredt er korrupsjon?

Korrupsjon er et globalt problem, men omfanget varierer sterkt mellom land og regioner. Ifølge Transparency Internationals Corruption Perceptions Index (CPI) for 2023 rangeres land fra 0 (høyt korrupsjonsnivå) til 100 (svært lav korrupsjon).

• De minst korrupte landene: Danmark, Finland og New Zealand topper fortsatt listen, med score på 88–90 poeng.

• De mest korrupte landene: Sør-Sudan, Syria og Somalia ligger på bunnen, med poeng under 15.

Norge er blant de minst korrupte landene i verden og har i 2023 en CPI-score på 84, som plasserer landet på en delt fjerdeplass sammen med Sverige og Singapore. Denne rangeringen gjelder kun offentlig sektor og reflekterer en sterk kultur for åpenhet og tillit. Det er likevel viktig å huske at en høy score ikke betyr at Norge er fri for korrupsjon. Ofte blir rangeringen brukt i diskusjoner om korrupsjon på generelt grunnlag, men den tar altså kun for seg offentlig sektor. Flere avsløringer av uetisk praksis, både i offentlig og privat sektor, understreker behovet for et kontinuerlig og helhetlig fokus på antikorrupsjonsarbeid.

På verdensbasis anslår Verdensbanken at over 1 billion dollar brukes på bestikkelser årlig. Korrupsjon rammer både utviklingsland og rike nasjoner som USA, Frankrike og Tyskland, hvor flere høyprofilerte skandaler har blitt avslørt de siste årene.

Konsekvenser av korrupsjon

Korrupsjon har alvorlige konsekvenser, både økonomisk, politisk og sosialt:

1. Økonomiske konsekvenser
   • Reduserer investeringer: Utenlandske investorer er mindre villige til å satse i korrupte land.
   • Øker ulikhet: Offentlige midler som kunne ha blitt brukt til helse, utdanning og infrastruktur går tapt.
2. Politiske konsekvenser
   • Svekket tillit: Folk mister tilliten til myndigheter og offentlige institusjoner.
   • Destabilisering: I verste fall kan korrupsjon føre til politisk uro og voldelige konflikter.
3. Sosiale konsekvenser
   • Diskriminering: Korrupsjon skaper ulik tilgang på ressurser og tjenester.
   • Kriminalitet: Korrupsjon kan bidra til andre ulovlige aktiviteter som hvitvasking og menneskehandel.

Tiltak for å bekjempe korrupsjon

For å bekjempe korrupsjon må vi jobbe på flere fronter: juridisk, institusjonelt og samfunnsmessig.

• Internasjonalt samarbeid
  FN-konvensjonen mot korrupsjon gir et globalt rammeverk som forplikter land til å straffe korrupsjon og fremme åpenhet. Dette er særlig viktig i en verden hvor korrupsjon ofte krysser landegrenser.

• Nasjonale kontrollorganer
  Mange land har spesialiserte anti-korrupsjonsmyndigheter som Økokrim i Norge, som fokuserer på etterforskning og straffeforfølgelse av korrupsjonssaker. Sterke nasjonale organer er avgjørende for å sikre at lover håndheves.

• Teknologi som verktøy
  Digitale løsninger som e-innkjøp og blockchain kan gi økt åpenhet i offentlige prosesser og redusere risikoen for økonomisk kriminalitet. Blockchain, for eksempel, registrerer transaksjoner på en uforanderlig måte, noe som gjør det vanskelig å manipulere data.

• Offentlig oppmerksomhet
  Borgergrupper og spesielt journalister spiller en viktig nøkkelrolle i å avsløre korrupsjon. Panama Papers og Paradise Papers er eksempler på hvordan gravende journalistikk kan belyse skjulte nettverk og påvirke global oppfatning av korrupsjon.

• Utdanning for kulturendring
  Kampanjer og utdanningsprogrammer kan bidra til å skape en kultur hvor korrupsjon anses som uakseptabelt. Bevisstgjøring, spesielt blant unge, er en investering i en mer rettferdig fremtid.

Eksempler på store korrupsjonsskandaler

For å få et innblikk i korrupsjonens omfang, kan vi se på noen kjente saker:

• Petrobras-skandalen i Brasil
  Et av verdens største korrupsjonsnettverk, som involverte både politiske ledere og selskaper. Skandalen førte blant annet til fengsling av tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva.

• 1MDB-skandalen i Malaysia
  Milliarder av dollar ble underslått fra Malaysias statsfond 1MDB, i en skandale som involverte internasjonale banker og politikere.

• Panama Papers (2016)
  En dokumentlekkasje som avslørte hvordan politikere, kjendiser og næringslivsledere skjulte rikdom i skatteparadiser.

• Telenor-saken (2014)
  Påstander om korrupsjon knyttet til Telenors virksomhet i blant annet Pakistan og Thailand. Skandalen førte til gransking av ledelsen, og flere personer ble anklaget for brudd på korrupsjonslover.

• Oslo kommune og korrupsjon i byggeprosjekter (2018)
  Flere personer i Oslo kommune ble etterforsket for korrupsjon knyttet til byggeprosjekter, med anklager om ulovlig innflytelse og bestikkelser for å sikre kontrakter.

Hvordan kan enkeltpersoner bidra?

Selv om korrupsjon ofte virker som et systemisk problem, kan vi alle gjøre en forskjell. De små handlingene våre har potensial til å føre til store endringer:

• Støtte organisasjoner som bekjemper korrupsjon: Organisasjoner som Transparency International spiller en avgjørende rolle i å avsløre korrupsjon og drive på for politiske endringer. Støtte til slike organisasjoner er et kraftig verktøy i kampen mot korrupsjon på globalt nivå.

• Rapportere mistenkelige handlinger: Mange land har trygge kanaler for varsling av korrupsjon. Ved å bruke disse kan vi bidra til å forhindre korrupsjon før det får for stor innvirkning på samfunnet.

• Stem på ansvarlige ledere: Valg er en av de viktigste måtene å påvirke politisk kultur på. Når vi stemmer på kandidater med høy integritet og en forpliktelse til å bekjempe korrupsjon, er vi med på å forme fremtidens politiske landskap.

• Skape en kultur for åpenhet og rettferdighet: Selv i vårt daglige liv kan vi fremme verdier som åpenhet og rettferdighet. Ved å stille krav til både offentlig og privat sektor, kan vi bidra til å bygge et mer rettferdig samfunn hvor korrupsjon ikke får fotfeste.

Oppsummering

Den internasjonale dagen mot korrupsjon minner oss om at korrupsjon er et omfattende problem som krever globalt samarbeid, men også individuelle handlinger. Gjennom økt bevissthet, støtte til organisasjoner som bekjemper korrupsjon, og ved å ta et personlig standpunkt mot korrupsjon i vårt eget liv, kan vi bidra til å skape et mer rettferdig og transparent samfunn. Det er på høy tid at vi tar ansvar, både for vår egen handling og for den verden vi ønsker å leve i.

Og mens vi klapper oss selv på skulderen for å være en av verdens minst korrupte nasjoner, bør vi kanskje heller spørre: Er det egentlig bedre å feie korrupsjonen under teppet enn å ha den liggende åpent på bordet? Ta Oslo Børs, for eksempel – et sted hvor ryktene om svindel og manipulasjon nesten har blitt like vanlige som aksjehandel selv.

Denne artikkelen er utarbeidet i samarbeid med KI-verktøy og lett bearbeidet av meg.