Overføring av kunnskap – Om tillit, balanse og vekst

Vi bærer alle med oss en skattkiste av erfaringer og kunnskap, ofte uten å være bevisst på verdien det kan ha i andre områder. Det er først når vi reflekterer over våre opplevelser at vi innser hvordan disse kan være til nytte i andre sammenhenger, inkludert vår profesjonelle karriere. I denne artikkelen skriver jeg litt om hvordan min lidenskap for paragliding har vært med å forme hvordan jeg fungerer i team og hvordan jeg er som leder, og ikke minst vise eksempler på hvordan man kan overføre kunnskap fra ett område til et annet.

Å kjenne terrenget man navigerer i

Som paragliderpilot har jeg stort sett alltid vært en «søndagsflyger,» med fokus på rolige, kontrollerte flyturer i kjente forhold. Jeg har gjennomført tusenvis av turer og brukt hundrevis av timer i luften, noe som har gitt meg en dyp forståelse for hvordan vær og vind påvirker flyforholdene, og ikke minst hvordan dagsform og motivasjon medvirker til hvordan turen blir. Denne erfaringen har vært uvurderlig både i luften og i mitt profesjonelle liv.

Å kjenne terrenget man opererer i er en lærdom jeg har overført til arbeidslivet. Akkurat som i paragliding, hvor det er essensielt å forstå de lokale forholdene for å sikre en trygg og god flytur, er det i arbeidslivet viktig å ha en grundig forståelse av det miljøet og de utfordringene man står overfor. Denne innsikten gjør det lettere å ta informerte beslutninger, tilpasse strategier, og håndtere uforutsette situasjoner. Ved å ha en klar forståelse av «terreng» – enten det er markedstrender, teamdynamikk eller prosjektkrav, kan man navigere mer effektivt og oppnå bedre resultater.

Som instruktør for et paraglidingkurs med en tidsramme på tre uker, opplevde jeg hvordan håndtering av uforutsette værforhold kan sammenlignes med å takle uventede problemer i et prosjekt. I løpet av kurset hadde vi alltid en alternativ plan klar i tilfelle været ikke tillot flyging. Når vi ikke kunne gjennomføre praksis ute, benyttet vi klasseromsteori som en siste utvei. Denne fleksibiliteten, som vi utviklet gjennom erfaring, kan sammenlignes med hvordan vi håndterer prosjektendringer og utfordringer i arbeidslivet. Den samme evnen til å tilpasse seg og justere strategier er avgjørende for å navigere gjennom både kjente og ukjente utfordringer i en profesjonell setting.

Lære ved å lære bort

Etter å ha fullført mitt paraglidingkurs og opparbeidet meg erfaring som hjelpeinstruktør, tok jeg steget videre til å bli fullverdig instruktør. I løpet av en drøy toårsperiode var jeg med på å utdanne 50-60 elever. Denne perioden viste meg kraften i et viktig begrep: «Du kan ingenting før du kan lære det bort til andre.» Erfaringen med å lære bort paragliding, som kombinerer teori og praksis, ga meg en dypere forståelse av pedagogikk og kommunikasjon.

En av de viktigste lærdommene jeg tok med meg, var hvordan måten vi formulerer budskap på påvirker læring og respons. Selv de enkleste prinsippene fra barnehagepedagogikken fungerer overraskende godt på voksne. For eksempel gir setningen «Du får lov til å gå helt bort til gjerdet der» en helt annen respons enn «Du får ikke lov til å gå over gjerdet.» Når vi hører hva vi kan gjøre, i stedet for hva vi ikke kan, føles det mer som en mulighet enn en begrensning. Denne innsikten har formet måten jeg kommuniserer på – både som instruktør, leder og kollega.

Ved å bygge et miljø basert på respekt og trygghet skaper jeg tillit, og dette har blitt en integrert del av min lederstil og personlige tilnærming. Å lære bort har ikke bare vært en metode for å formidle kunnskap, men også en måte å bygge et sterkt fundament for samarbeid og personlig vekst.

Tillit som fundament

En av de skumleste erfaringene som instruktør var å se en elev ta av fra et fjell, basert på at jeg var sikker på at jeg hadde sikret nok grunnferdigheter og opplæring til å sikre en trygg landing på angitt område. Denne tilliten, bygget på grundig opplæring, er noe jeg har tatt med meg inn i arbeidslivet.

Både som leder og medarbeidere er det avgjørende å ha tillit til kollegaene dine, og gi de frihet til å utføre sine oppgaver uten konstant kontroll. Dette bygger et sunnere og mer produktivt arbeidsmiljø der folk føler seg ansvarlige for sine handlinger og utvikler seg profesjonelt.

Jeg har utviklet min lederstil fra «gjør det på denne måten» til «jeg gjør det på denne måten fordi…«. Denne tilnærmingen gir medarbeiderne en bedre forståelse av beslutningsprosesser og tillater dem å tenke selv, forbedre metodene og bidra med egne ideer. Når medarbeidere forstår hva jeg har tenkt bak beslutninger og får tillit til å ta ansvar, skaper det et miljø hvor de kan blomstre og bidra på en mer kreativ og effektiv måte.

For å oppnå gode resultater, både i paragliding og i arbeidslivet, er det avgjørende å ha en klar forståelse av «terrenget» man navigerer i — det være seg i fritidsaktiviteter, markedstrender, teamdynamikk, eller prosjektkrav. I paragliding skaper vi trygghet gjennom en kultur der kunnskap deles åpent, hvor både nybegynnere og erfarne piloter bidrar med innsikt. På samme måte er det i forretningsverdenen viktig å lytte til og verdsette alle innspill, uavhengig av hvor de kommer fra, for å få et mest mulig helhetlig bilde av situasjonen. Dette gir et sterkt fundament for gode beslutninger og for å lede med tillit.

Det finnes mange måter å gjøre ting på. Jeg er en rekreasjonspilot, men kan også gledes av å fly en distanse i ny og ne, noen ønsker bare det, og andre velger å fly akrobatikk. Alle varianter kan overføres til hvordan vi mennesker tenker i business. Noen tar store sjanser og daydtrader på børsen, på samme måte som noen tar mer sjanser i lufta, mens andre heller lar pengene stå på fond og la andre gjøre dette for deg, eller kanskje putte pengene under puta. Alt er en basert på en risikoanalyse på hvor gøy eller kjedelig resultatet blir.

Håndtere utfordringer

Høsten 2004 opplevde jeg min første store utfordring som paragliderpilot – en ulykke som endte med en helikoptertur til sykehuset og omfattende kirurgi. Denne hendelsen lærte meg verdien av å reise seg etter en nedtur og hvor viktig det er å lytte til både kropp og sinn. Fire år senere, i 2008, møtte jeg en annen type utfordring – utbrenthet. Etter å ha tatt på meg for mange roller i både jobb og fritid, innså jeg at noe måtte vike. Løsningen jeg valgte, var å trekke meg bort fra fritidsaktiviteter for å sikre at jeg kunne yte maksimalt på jobb. Det fungerte – men i ettertid har jeg ofte tenkt at jeg burde gjort det motsatt: trappet ned på jobb i stedet for å kutte ut venner og fritid.

Disse erfaringene har gitt meg verdifulle innsikter i arbeidslivet. Som paraglideringstruktør, og senere i det profesjonelle arbeidslivet, har jeg lært å kjenne igjen tegn på overload – både hos meg selv og andre. Jeg har erfart hvor viktig det er å ta nødvendige pauser før belastningen blir for stor, fordi det er for sent når det er for sent.

En sunn balanse mellom jobb og fritid bør være en prioritet, ikke en ettertanke. En motivert medarbeider er mer engasjert, effektiv og villig til å gå den ekstra milen – ofte med bedre resultater på kortere tid. På den andre siden kan en utbrent medarbeider slite med å opprettholde både fokus og engasjement, noe som fører til lavere produktivitet og lengre tidshorisonter for å fullføre oppgaver.

Sikkerhetssystemet i paragliding

For å sikre en trygg og sikker utøvelse av sporten må vi følge både lover og regler, samt implementere noen prosedyrer, og slik er det i arbeidslivet og ellers i verden også. I paragliding har vi alt fra trafikkregler i lufta og luftfartstilsynets forskrifter til vårt omfattende sikkerhetssystem for hang- og paragliderseksjonen. Målet med sikkerhetssystemet er å gjøre reglene så enkle og forståelige som mulig, slik at de lett kan etterleves. Derfor tilpasses systemet jevnlig for å forenkle kravene og integrere dem på en naturlig måte.

Slike lover og regler har vi både privat og i andre områder også. I business finnes det kjøpslover, personvernlover, forskrifter og hms som må følges.

En vanlig rutine i paragliding er den velkjente 5-punkts sjekken, hvor vi sjekker, hjelm, sele, vinge, vær og luftrom. Selv har jeg en dobbel «7 punkts sjekk.» Denne inkluderer en grundig kontroll av de syv stroppene på selen: lårstropp 1, lårstropp 2, mage 1, mage 2, bryst, pose og cockpit. Etter å ha bekreftet at alle stroppene er i orden, gjør jeg en hjelmsjekk, en ekstra kontroll av selen og vingen, og vurderer vindforholdene, sjekker instrumenter, ny værvurdering og så sjekk av luftrom, og start.

På kurs tilpasser jeg alltid opplæringen til hver enkelt elevs progresjon og kapasitet. Jeg begynner gjerne med å terpe på de grunnleggende punktene i 5-punkts sjekken, og gir ytterligere instruksjon først når jeg vurderer at eleven er klar for mer detaljert input. Og i en bedrift trenger ikke prosedyrene være så avanserte, det viktigste kan i noen tilfeller være nok å bare vite at den er der. Et minimum av prosedyrebeskrivelser bør være en overskrift som bevisstgjøring på at det faktisk finnes en prosedyre for det.

Et eksempel kan være: «Prosedyre for registrering av nye kunder», eller litt forenklet, prosedyre for å sjekke e-post. I eksemplet under prøver jeg å få med at prosedyren som en gang kanskje hadde startet med en tittel, nå hadde blitt et nyttig verktøy for å avdekke utfordringer før alle andre kom på jobb, og dermed bidra til tidlig varsling og tid til feilretting før dette ble et problem.

Denne prosedyren er et enkelt eksempel på hvordan daglige oppgaver kan struktureres for å sikre at viktige oppgaver blir utført effektivt og pålitelig, samtidig som den gir klar veiledning for å håndtere vanlige problemer som kan oppstå.

Balanse mellom arbeid og fritid

En av de viktigste lærdommene jeg har tatt med meg fra paragliding til arbeidslivet, er betydningen av work-life balance. Da jeg var på mitt mest aktive som både paragliderinstruktør og klubbmedlem, tok jeg på meg mange roller samtidig, noe som førte til utbrenthet. Jeg lærte på den harde måten hvor viktig det er å finne en balanse mellom arbeid og fritid. I dag er jeg bevisst på viktigheten av å ha rom til å restituere. Jeg vet at produktiviteten og kreativiteten styrkes når man har tid til å lade batteriene. På alle forretningsturer over noen dager, la vi alltid til 1 dag til fornøyelser og avkobling. Det var oftest disse dagene de gode ideene kom og ga ekstra verdi til reisen. I paragliding fokuserte jeg alltid på det positive, den gleden jeg ga til andre, og i jobb min store min motivator.

Konklusjon

Det mest positive man får tilbake ved en positiv tilnærming, er gleden av å lykkes. De som har gått på fjellet vet godt hvor mye lettere og raskere det er å gå med jevne korte steg enn med raske lange steg, og påfølgende pauser underveis. Jeg har lært at det ikke alltid handler om å være overalt og gjøre alt, men heller om å vite hvor man kan gjøre mest nytte og gi andre rom til å vokse og bidra.

Jeg tror på et fleksibelt lederskap hvor både lederen og teamet har frihet til å navigere etter forholdene. Erfaringer fra paraglidersporten, og andre områder jeg har vært innom, slik som det å være leder for ungdomsredaksjonen i nærradio, har gitt meg innsikter som jeg kontinuerlig bruker som leder. Det handler om å kjenne terrenget, lære ved å lære bort, forstå pedagogikkens betydning i kommunikasjon, vise tillit, håndtere utfordringer, og sette grenser. Mest av alt handler det om å finne en balanse – både i luften og på bakken – som gjør at man kan lede med integritet og glede, samtidig som man gir rom for andres vekst. Blant annet paragliding har lært meg verdien av tålmodighet, fokus, og tillit, og disse verdiene har blitt del av fundamentet i min filosofi.