En blogg er mer enn en plattform for å dele kunnskap – den er en læringsprosess som utvikler både deg og innholdet. Gjennom skriving oppdager du nye sammenhenger, gjenopplever gamle innsikter og skaper ideer du kanskje ikke visste du hadde.
I går rant jeg litt over om systemet, utdanning og hvorfor det virker som arbeidslivet elsker folk som tenker utenfor boksen – så lenge de først har bevist at de passer inni den. Så før vi går videre inn i…
Denne uken har jeg bestemt meg for å irritere meg litt over hvordan ting fungerer – eller rettere sagt, hvordan de ikke fungerer. Hvorfor er det ikke nok å kunne noe – du må også kunne bevise at du har lært det på "riktig" måte? Hvorfor vurderes en CV med titler og studiepoeng høyere enn faktisk kompetanse?
Ironisk nok er folk ofte mer villige til å lytte til erfaring enn til psykologi. Hvis du sier "jeg har opplevd dette mange ganger, og det funker", får du en nikkende respons. Men hvis du sier "psykologien viser at dette fungerer", vil noen straks bli skeptiske. Hvorfor?
Sett deg i kundens sko og gjør deg mentalt dum – ikke fordi kunden er dum, men fordi de ikke har din bakgrunnskunnskap. Det er først da du virkelig kan vurdere hva som faktisk er intuitivt og hva som bare virker intuitivt fordi du selv har laget det.
Sannheten er at sykepleiere, leger, supportmedarbeidere, servitører og taxisjåfører alle jobber i servicebransjen og følger de samme prinsippene. Forskjellen er at de som jobber med omsorg, har fått mer opplæring i empati og menneskelig interaksjon – og derfor er bedre på det.
Follobanen har blitt kalt et sløseri uten sidestykke. Men hva hvis vi ser hele regnestykket – med skatteinntekter, arbeidsplasser og ringvirkninger? Dette handler ikke om tog. Det handler om perspektiv – og om å forstå hva investeringer faktisk koster. Eller ikke koster.
Oslo topper statistikken som Norges økonomiske motor, men hva om tallene gir et feilaktig bilde av virkeligheten? Mens milliardverdiene produseres ute i distriktene, går æren ofte til hovedstadens kontorer. Og regningen? Den returneres gjerne til stedene der verdiene faktisk oppstår.
Hvis vi ønsker et samfunn der innovasjon virkelig blomstrer, må vi slutte å sette utdanning som eneste kriterium for hvem som kan bidra. Det er ikke titler som skaper fremskritt, det er idéer, kunnskap og erfaring.
Økonomistyring handler derfor ikke bare om kostnadskutt – det handler om å plassere pengene der de gir størst verdi. Enten du driver en bedrift eller styrer din egen privatøkonomi, er prinsippene de samme: Hvis du bruker mer enn du tjener, må du ta grep. Noen ganger betyr det å kutte kostnader – andre ganger betyr det å investere riktig.
