Hvorfor går vi på skole? For å lære, sier du kanskje. Men hvorfor lærer vi akkurat det vi lærer? Hvorfor er skolen bygget opp slik den er? Hvorfor stiller vi ikke flere spørsmål om hvordan vi kan gjøre det bedre? På samme måte møter vi disse spørsmålene i arbeidslivet. Hvorfor ser vi på utdanning og jobbmuligheter på samme måte? Er virkelig verden helt A4?
Verden i endring – hvordan utdanningen kan følge med
Verden går raskt fremover, veldig raskt fremover, og det som er relevant i dag, kan være utdatert om bare ett år. Teknologi utvikler seg, arbeidsmarkedet endrer seg, og nye trender dukker opp kontinuerlig. Hva vi lærer på skolen kan i mange sammenhenger være ute av dato før vi har fått muligheten til å bruke det i praksis.
Skolesystemet, slik det er i dag, gir oss ikke nødvendigvis verktøyene vi trenger for å håndtere disse raske endringene. Å lære konkrete regler og lover kan være nyttig, men hva skjer når de endres? I arbeidslivet er vi mer avhengige av å vite hvordan vi kan oppdatere oss på nye lover, reguleringer og arbeidsmetoder enn å huske akkurat hva som var relevant i går.
Hva om vi i stedet lærte hvordan vi holder oss oppdatert på lovgivning, hvordan vi bruker de nyeste verktøyene, og hvordan vi lærer nye ferdigheter i takt med at verden endrer seg? Å lære «hvorfor» kan gi oss langt mer kraft enn bare å lære «hva» og «hvordan». Når vi lærer å forstå grunnlaget for et problem, kan vi lettere tilpasse oss nye utfordringer og finne løsninger når systemet rundt oss endres.
Fra nysgjerrighet til pugging – hvor gikk det galt?
Barn er født nysgjerrige. De spør «hvorfor?» hele tiden. Hvorfor faller ting ned? Hvorfor må vi ha klær på? Hvorfor kan ikke jeg spise sjokolade til frokost? Men et sted på veien skjer det noe. Plutselig handler skolen ikke om å forstå, men om å huske. Ikke om å stille spørsmål, men om å gjengi svarene i en bok.
Hvorfor?
Fordi skolesystemet vårt ble designet for en annen tid. En tid hvor utdanning handlet om å produsere lydige arbeidere som fulgte regler, ikke tenkende individer som utfordret dem. Og dette systemet passer ikke for alle. For meg passet det aldri – på skolen fulgte jeg nysgjerrig og engasjert med på det grunnleggende, men falt fort av lasset når det kom enda mer teori i stedet for praktisk læring om hvordan sette teorien i praksis. Og slik tror jeg det er for mange andre også.
Hvorfor lærer vi det vi lærer?
Har du noen gang lurt på hvorfor skolen prioriterer algebra over økonomisk forståelse? Eller hvorfor vi lærer historie i stedet for kritisk tenkning? Det betyr ikke at tradisjonelle fag er ubrukelige, men det viser at vi ikke alltid spør hvorfor vi lærer det vi gjør.
Et system som er laget for å passe alle, passer egentlig ingen. Noen lærer best gjennom teori. Andre gjennom praksis. Likevel er skolen rigget for de som passer inn i én bestemt boks.
Hva hvis skolen verdsatte «hvorfor»?
Hvis vi gjorde «hvorfor?» til en naturlig del av skolen, kunne vi skape en utdanning som er mer relevant for fremtiden. Her er noen tanker om hva som kunne vært annerledes:
- Mer praktisk læring
Hva om elever ikke bare lærte hva inflasjon er, men faktisk fikk prøve å styre en økonomi i praksis?
- Flere valg for ulike læringsstiler
Noen elever lærer best gjennom prosjekter og praktisk arbeid. Andre trives med teori. Hvorfor ikke ha fleksible utdanningsløp?
- Kritisk tenkning som fag
I en verden full av informasjon (og desinformasjon), hvorfor lærer vi ikke mer om hvordan vi vurderer sannhet fra løgn?
Hva om vi spurte «hvorfor» om hvordan vi lærer? Hva om elever ikke bare lærte hva inflasjon er, men fikk prøve å styre en økonomi i praksis? Eller lærte hvordan aksjemarkedet fungerer, og hvorfor det kan være mer relevant enn man skulle tro?
Aksjehandel gir et perfekt eksempel på dette. Å forstå hvordan markedene reagerer på nyheter, politikk og økonomiske trender kan lære deg mer om verden på et par måneder enn et helt år med samfunnsfag. I stedet for å vente på at elevene skal lære teori, kunne de fått et innblikk i dynamikken mellom markeder, økonomi og samfunnet gjennom praktisk engasjement. Hvorfor ikke gi elevene en tidlig introduksjon til hvordan aksjemarkedet fungerer? Før de lærer algebra, kan de lære hvordan globale hendelser påvirker økonomien, hvorfor aksjer går opp og ned, og hvordan de kan analysere risiko og ta informerte valg.
Hvorfor to skolesystemer kan være løsningen
I stedet for å tvinge alle inn i én mal, kunne vi hatt to hovedretninger i skolen:
- En teoretisk vei – for de som trives med tradisjonell undervisning.
- En praktisk vei – for de som lærer best gjennom erfaring.
I stedet for at elever må «falle ut» av systemet fordi de ikke passer inn, kunne vi skapt et system som tilpasser seg dem.
Hvorfor ser vi på utdanning og jobbmuligheter på samme måte?
Et lite hjertesukk: Har du lagt merke til at både skolesystemet og arbeidsmarkedet stiller oss de samme spørsmålene? «Hva kan du?» «Hva har du?» «Hva har du dokumentert?» På skolen handler det om hvilke fag du har bestått, hvilke karakterer du har fått, og hvilken formell utdanning du har. På arbeidsmarkedet er spørsmålet ofte det samme: Hvilken utdanning har du? Hvilke ferdigheter har du på papiret? Begge systemene ser etter bevis på hva du kan gjøre – men sjelden på hvorfor du kan gjøre det.
Hva om vi i stedet begynte å stille et annet spørsmål: Hvorfor kan du gjøre det du gjør? Når det gjelder dokumenterte resultater, er det ikke alltid like lett å vise til konkrete bevis. Det handler om integritet, taushetsplikt og det faktum at man ikke alltid husker alt når man er mer opptatt av å løse et problem enn å skryte av at det ble løst.
Ta for eksempel meg. Jeg har ledet mange prosjekter og jobbet med alt fra forprosjekter for å skaffe finansiering til å lage komplette prosjektplaner og gjennomføre dem. I tillegg er jeg sertifisert på Prince2, men jeg vil ikke påstå at jeg er en prosjektleder, selv om jeg åpenbart har den grunnleggende kompetansen.
Et annet eksempel: Jeg har ingen formell utdanning som utvikler, og jeg vil på ingen måte heller kalle meg en, selv om jeg lager egne plugins for WordPress ved hjelp av ressurser på internett. Jeg bruker PHP og JavaScript for å oppnå det jeg ønsker, jeg har oppnådd mine mål, og har rundt 10 ferdige plugins i bibliotektet mitt. Men selv om jeg kunne lært mer, ville jeg ikke hatt muligheten til å søke på utviklerjobber, fordi de ofte krever en formell bachelorgrad.
Poenget mitt er ikke at jeg er ute etter jobb som utvikler, men at programmering er et konkret eksempel på hvordan praktisk erfaring kan være minst like verdifull som formell utdanning. Det finnes mange områder hvor jeg kunne vært en verdifull bidragsyter, men som utvikler kommer jeg nok til kort. Skulle jeg jobbet i dette feltet, ville det mest sannsynlig vært som teamleder eller produktleder, hvor jeg kan bruke min tverrfaglige kompetanse til å prioritere og koordinere teamene.
Hva om arbeidsgivere i stedet stilte spørsmålene: Hva er det vi egentlig trenger? Hva er det vi ønsker å oppnå? Og hvordan kan noen med praktisk erfaring bidra til dette?
Ta for eksempel en venn av meg som har jobbet med programmering i 25 år. Han sa en gang at forskjellen på han og en nyutdannet er at den nyutdannede kan mange metoder han ikke kjenner, og løser problemer på en imponerende måte. Men han, gjennom erfaring, har bygget et bibliotek over hvordan han finner svar og løser utfordringer der teori og praksis ikke alltid henger sammen. På denne måten kan vi styrke hverandre.
Jeg mener at hvis bedrifter i større grad hadde spurt hvorfor de trenger noen, kunne de funnet personer med de riktige ferdighetene – uten at det nødvendigvis måtte dreie seg om hvilken utdanning de har. Det handler ikke alltid om å ha de riktige papirene, men om å ha den riktige tilnærmingen, ferdighetene og evnen til å lære.
Konklusjon: Fremtiden starter med spørsmålet «hvorfor»
Verden er i stadig endring, hvor det som er relevant i dag, kan være utdatert i morgen. Derfor er det viktig at både utdanningssystemet og arbeidslivet begynner med å stille det grunnleggende spørsmålet: Hvorfor? Hvorfor lærer vi det vi lærer? Hvorfor stiller vi de kravene vi gjør på arbeidsplassen? Og hvordan kan vi skape systemer som virkelig forbereder oss på fremtiden?
I stedet for å fokusere kun på hva vi kan og hva vi har oppnådd, bør vi vurdere hvorfor vi kan det vi kan, og hvordan vi kan bruke denne kunnskapen til å løse dagens utfordringer. Dette gjelder både når vi tenker på utdanning og når vi søker jobber. Det handler ikke bare om å ha de rette papirene eller ferdighetene, men om å forstå formålet bak det vi gjør, og hvordan vi kan tilpasse oss et arbeidsliv i rask utvikling.
Å lære å lære, ikke bare å lære fakta, er kanskje den viktigste ferdigheten vi kan utvikle for å møte fremtiden. Når vi begynner med «hvorfor», åpner vi dørene til kontinuerlig vekst, tilpasning og reell problemløsning. Og det er akkurat det vi trenger for å skape et samfunn og et arbeidsmarked som er rustet til å møte en verden i konstant endring.
Legg igjen en kommentar