Generativ AI er en type kunstig intelligens som kan skape nytt innhold – enten det er tekst, bilder, musikk eller design. Den bruker enorme datamengder for å lære seg mønstre og generere resultater som kan være nesten umulige å skille fra noe skapt av mennesker.

Det er ikke lenge siden AI bare kunne svare på spørsmål. I 2025 skriver den hele bøker, designer produkter og komponerer musikk tilpasset humøret ditt i øyeblikket. Bedrifter bruker generativ AI til å kutte kostnader, utvikle produkter raskere og treffe publikum med en presisjon som tidligere var umulig. For eksempel kan din neste reklamekampanje være laget av en AI som forstår målgruppens dypeste behov bedre enn psykologen din.

Men denne utviklingen reiser også urovekkende spørsmål. Når AI kan imitere mennesker på sosiale medier, hvordan vet du om det er naboen eller en algoritme som deler konspirasjoner? Og hva skjer når AI blir bedre enn oss til å ta avgjørelser for oss selv? Skal vi blindt stole på at algoritmene alltid vet best, eller trenger vi en ny måte å forholde oss til teknologien på?

Samtidig kan vi ikke ignorere presset på infrastrukturen som holder disse avanserte AI-verktøyene i gang. Etterspørselen eksploderer, og jeg tror gratisversjoner av AI-tjenester snart vil bli begrenset – ikke bare for å håndtere kostnadene, men også for å sikre bærekraften i systemene. Det er jo tross alt et miljøspørsmål også, siden AI krever enorme mengder strøm og kjøling, ofte i form av vann. Ifølge den amerikanske KI-forskeren Shaolei Ren, kan en enkelt spørsmålsrekke på fem til femti spørsmål til ChatGPT fordampe en halv liter vann, rapporterer NRK.

Mens generativ AI skaper innhold på måter vi aldri før har sett, åpner utvidet virkelighet for helt nye måter å oppleve verden på – både hjemme og på jobb. Utvidet virkelighet, eller XR (eXtended Reality), kombinerer virtuell og forsterket virkelighet for å skape oppslukende opplevelser. Tenk deg at du sitter hjemme i joggebukse, men samtidig er til stede i et møterom i Tokyo – komplett med virtuelle PowerPoint-slides og realistiske håndtrykk. XR blir stadig mer brukervennlig og rimeligere, noe som gjør at bruksområdene eksploderer.

• Kirurgtrening med simulerte pasienter: Flere sykehus har begynt å bruke XR-teknologi for å trene kirurger i komplekse prosedyrer. For eksempel bruker Osso VR simulerte operasjoner som gjør det mulig for leger å øve på avanserte inngrep uten risiko for pasienter.

• Virtuelle produktdemonstrasjoner: Store selskaper som BMW og IKEA har lenge vært pionérer innen bruk av XR for virtuelle produktdemonstrasjoner, og teknologien har blitt både billigere og mer brukervennlig de siste årene. Dette har senket terskelen for små og mellomstore bedrifter, som nå begynner å utforske XR for å presentere egne produkter og tjenester. Eksempler inkluderer interaktive showroom-løsninger og virtuelle prøverom, noe som gjør at XR i økende grad blir tilgjengelig for et bredere spekter av bransjer og virksomheter.

• Gaming: Spill som Half-Life: Alyx har allerede satt standarden for oppslukende VR-opplevelser, og spillindustrien utvikler stadig mer realistiske og interaktive spillopplevelser. Gaming-industrien har ofte vært en pionér for ny teknologi, på lik linje med sex-industrien, og er en av driverne bak utviklingen av XR. Innovasjoner som VR-headset og haptisk teknologi ble først popularisert i disse bransjene, noe som viser hvordan underholdning ofte leder an i teknologiske gjennombrudd.

• Arkitektur og eiendom: Den økende bruken av BIM-kiosker på byggeplasser de siste årene har lagt grunnlaget for videre innovasjon med XR-teknologi. Arkitekter kan nå bruke XR for å visualisere bygninger på en oppslukende måte før de bygges, noe som gjør det mulig å oppdage potensielle feil eller optimalisere designet basert på BIM-data. For eiendomsmeglere gir XR en ny dimensjon til kundeopplevelsen, der de kan tilby virtuelle visninger av boliger uten at kundene trenger å forlate sofaen. Samspillet mellom BIM og XR gjør det enklere å bringe prosjekter fra planlegging til virkelighet med større presisjon og bedre innsikt.

• Virtuelle møter og samarbeid: Plattformen Spatial gjør det mulig for team å møtes virtuelt i et 3D-miljø, der deltakerne kan dele dokumenter, presentasjoner og til og med virtuelle prototyper i sanntid.

Men denne teknologien bringer også utfordringer. Hva skjer når sjefen insisterer på at du møter opp i VR-møterommet hver dag – men du fortsatt ikke har «ryddet» bakgrunnen din i den virtuelle verdenen? XR lover en fremtid der avstand ikke lenger spiller noen rolle, men den kan også skape nye forventninger og krav som vi ennå ikke helt har oversikt over.

Teknologiske gjennombrudd som XR er imponerende, men hva skjer når teknologien også begynner å spille en stadig større rolle i politikkens verden? Donald Trumps gjensyn med Det hvite hus har allerede skapt bølger i teknologiverdenen. Med Elon Musk som en av hans nærmeste rådgivere og leder av den nyopprettede gruppen Department of Government Efficiency (DOGE), står vi overfor en ny dynamikk der teknologisektoren blir stadig mer integrert i politikken.

Musk har tidligere uttalt seg positivt om immigrasjonsprogrammer som H-1B-visum for høyt kvalifiserte arbeidere og støttet bærekraftige løsninger som Tesla og SpaceX. Hans rolle i Trumps administrasjon kan signalisere en æra hvor offentlig-private partnerskap driver teknologisk innovasjon på områder som infrastruktur, miljø, og nasjonal sikkerhet. Eksempelvis har det allerede blitt lansert planer for nasjonale hyperloop-nettverk og AI-drevne styringssystemer for offentlige ressurser. Men denne nærheten mellom teknologi og politikk reiser også spørsmål og bekymringer.

• Vi har jo allerede sett hvordan Musk har kommet med oppsiktsvekkende og radikale uttalelser som tidligere var utenkelig å høre fra han. Vil Musk og andre teknologiledere prioritere samfunnets beste, eller deres egne kommersielle interesser?

• Hvordan balanserer vi behovet for effektivitet med hensyn til personvern og demokratisk kontroll? Og hvilken rolle vil sosiale media spille i dette?

Historien viser at slike partnerskap kan føre til stor innovasjon, men også kontroverser. For eksempel ble Musks overtakelse av Twitter kritisert for å gi én enkelt person uforholdsmessig mye kontroll over en global plattform for kommunikasjon. Hvis dette gjentas i politisk styring, risikerer vi at algoritmene som styrer offentlige systemer, favoriserer interesser som ikke nødvendigvis reflekterer folkets vilje.

Teknologigiganters økende makt vil trolig skape enda mer debatt om balansen mellom demokrati og kommersielle interesser. Samtidig intensiverer land som Kina partnerskapet mellom teknologi og stat for å holde tritt, noe som kan føre til en ny form for geopolitisk konkurranse. Det store spørsmålet er om vi kan stole på at teknologigründere med politisk makt har samfunnets beste i tankene – eller om vi går mot en fremtid der algoritmer og markedslogikk overtar demokratiets rolle.

Samtidig som teknologi og politikk smelter sammen, står vi overfor store spørsmål om bærekraft – både som mål og utfordring. Vi er ikke fremmede for klimakrise-snakk, men i 2025 går teknologi fra å være synderen til redningsmannen – i teorien. Solcelledrevne droner som planter trær? Jepp. Smarte byer med nullutslipps-nabolag? De bygges nå.

Men teknologien som lover å redde planeten, krever også enorme ressurser. Kunstig intelligens, som ChatGPT, er et eksempel. Ifølge forsker Shaolei Ren fordamper opptil en halv liter vann bare for å besvare en serie med spørsmål. Og det stopper ikke der: Vannforbruket til Microsoft økte med hele 34 prosent i 2022, ifølge selskapets egen bærekraftsrapport – nok til å fylle mer enn 2.500 olympiske svømmebasseng. Årsaken? Samarbeidet med OpenAI, skaperne av ChatGPT, som nå har rundt 200 millioner aktive brukere hver uke.

SINTEF-forsker Signe Riemer-Sørensen peker på at bransjen mangler transparens når det gjelder vannforbruk og annen miljøpåvirkning. Hvor mye ressurser går egentlig med til å drive disse avanserte systemene? Når teknologiselskaper lover bærekraft, er det da ekte innovasjon eller grønnvasking vi ser?

På den ene siden ser vi løsninger som droner og sensorer som reduserer vann- og energiforbruk i jordbruket, samtidig som de øker avkastningen. Og stadig flere produsenter som resirkulerer materialer fra gamle enheter for å redusere avfall. Mens vi på den andre siden har vi en voksende etterspørsel etter datakraft, som fører til høyere energibruk og press på naturressurser som vann og sjeldne metaller.

I 2025 vil krav til transparens stå sentralt, ettersom både forbrukere og myndigheter i økende grad krever innsyn i teknologiselskapenes miljøpåvirkning. Store aktører blir målt på handling fremfor løfter, og spørsmål om nullutslippsløsninger faktisk er ekte eller bare velregisserte PR-kampanjer vil prege debatten.

Samtidig vil bærekraft bli et viktig konkurransefortrinn – de selskapene som virkelig leverer grønne løsninger, kan forvente å vinne både markedsandeler og tillit. Vi står ved et veiskille der teknologi kan være redningen, men bare hvis vi våger å stille spørsmål ved hva som ligger bak innovasjonene. Når verden diskuterer bærekraft i 2025, må vi også snakke om hvor mye vann, strøm og råvarer som kreves for å holde teknologien i gang.

Bærekraft er viktig, men vi må heller ikke glemme sikkerhet. For når teknologien kobler alt sammen, åpner det også døren for nye trusler. I 2025 har alt fra kaffemaskinen til kjøleskapet ditt en IP-adresse – og er dermed et potensielt mål for hackere. Etterspørselen etter personvernfokusert teknologi og bedre kryptering vil eksplodere, men med dette følger også nye utfordringer.

Passord blir gammeldags – biometri, eller til og med «hjernebølgemønster,» kan bli din digitale signatur. Men hva skjer når noen «stjeler» tankene dine? Hvor går grensen mellom deg og teknologien?

AI gir også hackere nye muligheter. Kunstig intelligens kan analysere systemer, finne sårbarheter og utføre avanserte angrep raskere enn noen gang før. Ifølge en rapport fra BlackBerry bruker 51 % av cybersikkerhetsangrep i dag allerede AI eller maskinlæring for å finne svakheter eller utføre presise angrep.

Enda mer bekymringsfullt er det at AI senker terskelen for hvem som kan utføre slike angrep. Såkalte script kiddies er personer med liten teknisk kunnskap, som bruker AI-verktøy til å generere ondsinnet kode eller designe phishing-angrep som er nesten umulige å skille fra ekte meldinger.

Eksempel: Allerede for et par år siden ble AI brukt til å lage avanserte phishing-e-poster som imiterte offisielle dokumenter så godt at mange mottakere ble lurt. Ifølge Proofpoint økte slike angrep med 75 % sammenlignet med året før. AI kan også brukes til å bryte passord ved hjelp av password spraying, en teknikk som lar hackere teste millioner av kombinasjoner på kort tid.

Hvordan beskytter vi oss når alt i hjemmet har en IP-adresse og potensielt kan utnyttes? Vi beveger oss mot en fremtid der ikke bare nasjoner og eksperter, men også amatører med tilgang til kraftige AI-verktøy kan bli en trussel. Dette understreker behovet for bedre regulering, økt oppmerksomhet rundt datasikkerhet og innovative løsninger som kan forebygge angrep før de skjer.

Internett for ting (IoT) utvikler seg fra å være enkeltstående smarte dingser til å bli et sømløst økosystem der alt samarbeider. Kjøleskapet ditt bestiller melk når du går tom, lysene slukkes automatisk når du sovner, og huset ditt tilpasser seg dine vaner uten at du trenger å løfte en finger. Men IoT handler ikke bare om hjemmet ditt. I 2025 vil næringslivet utnytte denne teknologien på stadig mer sofistikerte måter:

• Smartere lagre: Med IoT-sensorer kan bedrifter overvåke lagerbeholdning i sanntid, forutsi etterspørsel og redusere avfall. Amazon bruker allerede robotstyrte lagersystemer som er integrert med IoT for å optimere vareflyten.

• Autonome transportløsninger: IoT kobler sammen kjøretøy, veier og leveringssystemer for å redusere ineffektivitet. Selvkjørende lastebiler koblet til IoT kan for eksempel kommunisere med lagre for å optimalisere leveranser og redusere drivstoffbruk.

Men med denne utviklingen kommer også utfordringer og spørsmål som om hvem som har tilgang til dataene fra smarthjemmet ditt? Et IoT-økosystem som mangler tilstrekkelig sikkerhet, kan utnyttes av hackere. Tilbake i 2023 rapporterte Kaspersky at det ble avdekket over 1,5 milliarder angrep på IoT-enheter globalt – en økning på 87 % fra året før. Dette vil jeg tro ble verre i 2024, og en stadig større utfordring i 2025.

Men hva skjer når kjøleskapet ditt nekter å bestille den sjokoladen du har lyst på fordi helsedataene dine sier «nei»? Når teknologien tar beslutninger for oss, risikerer vi å miste kontrollen over små, men viktige deler av livene våre.

IoT brukes i stadig større grad i praksis for å forbedre ulike aspekter av hverdagen. I smarte byer optimerer IoT trafikklys, reduserer energibruk og forbedrer offentlig transport. Et godt eksempel er Barcelona, som har implementert IoT-baserte parkeringssystemer som guider sjåfører til ledige plasser, noe som bidrar til redusert trafikk og lavere CO₂-utslipp. Innen helse og velvære har IoT-enheter som smartklokker og helsemonitorer gjort det mulig å koble direkte til helsetjenester. Disse kan gi tidlige varsler om helseproblemer og tilpasse behandling, noe som forbedrer både forebygging og oppfølging.

Men hva skjer når smarthjemmet ditt begynner å ta valg som går mot dine preferanser? Vi beveger oss mot en tid der teknologien ikke bare forutser våre behov, men også påvirker våre handlinger. Hvor går grensen mellom hjelp og overstyring?

Kvantedatamaskiner er en ny type datamaskiner som utnytter prinsippene i kvantefysikk for å utføre beregninger. Mens vanlige datamaskiner bruker bits som representerer 0 eller 1, bruker kvantedatamaskiner qubits som kan være både 0 og 1 samtidig – et fenomen kjent som superposisjon. Dette gjør dem ekstremt kraftige for visse typer beregninger, som å simulere kjemiske reaksjoner eller optimalisere komplekse systemer.

Akkurat dette ligger litt over mitt kompetansenivå til å utdype nærmere, men denne teknologien kan revolusjonere alt fra medisinsk forskning til klimamodellering ved å håndtere oppgaver som er umulige for dagens datamaskiner. Store selskaper som Google, IBM og D-Wave leder an i utviklingen og har allerede demonstrert såkalt «kvanteoverlegenhet» – evnen til å løse problemer som selv de kraftigste superdatamaskiner bruker år på.

Kvantedatamaskiner kan simulere molekyler for å utvikle nye medisiner raskere og mer presist enn før. De kan optimalisere trafikkflyt i komplekse byer som Oslo ved å beregne millioner av variabler samtidig og kan potensielt knekke dagens krypteringsstandarder, noe som har ført til utviklingen av «post-kvante-kryptografi» for å beskytte sensitive data.

I 2025 vil nok kvantedatamaskiner fortsatt vil være utilgjengelige for hverdagsbruk, men de vil bli stadig viktigere i industri og forskning. Samtidig reises det bekymringer. Hva skjer når kvantedatamaskiner knekker kryptering og setter all digital sikkerhet i fare? Vil vi kunne håndtere en slik transformasjon før den skjer?

Robotene har for lenge siden dominert fabrikkgulvet, og begynt å gjøre sitt inntog i husholdningene, men i 2025 blir robotassistenter blir mer avanserte, med evnen til å lage middag, brette klær og til og med holde deg med selskap.

• Hjemmebruk: Robotprodusenter som Moley Kitchen Robot, iRobot og Litter-Robot utvikler husholdningsroboter som kan ta seg av rutineoppgaver som rengjøring og hjelp til matlaging.

• Pleie og omsorg: I Japan brukes roboter som Pepper og Paro i eldreomsorgen for å gi støtte og sosial kontakt til eldre mennesker. I Norge startet vi testing av roboter som Pepper allerede for 6 år siden, med vekslende resultat. Noen kritiserer robotene for å ikke avlaste pleiere, mens andre har positive erfaringer med Pepper som et verktøy for å aktivere eldre og bidra til sosial interaksjon. Med bedre og billigere teknologi blir det stadig enklere å ta i bruk roboter, men kanskje er det aldri meningen at de skal erstatte pleiere – snarere fungere som et verdifullt tillegg. På samme måte mener jeg at fokuset på AI som erstatning for menneskelige arbeidsoppgaver er feil; teknologien bør utfylle, ikke erstatte, det mennesker allerede gjør best.

• Industri: Autonome roboter vil fortsette å transformere logistikk og produksjon, noe som kan redusere kostnader, men også skape frykt for jobbtap. Historisk sett viser imidlertid utviklingen at jobber sjelden forsvinner helt – de endres. Fra den industrielle revolusjonen til dagens automatisering har teknologi først skapt bekymring for arbeidsplasser, men har samtidig åpnet opp nye muligheter og roller. I stedet for å erstatte mennesker, ser vi ofte at teknologien endrer hvordan vi jobber, skaper behov for nye ferdigheter og gir rom for mer kreative og komplekse oppgaver. Dette mønsteret tror jeg også blir fremtiden for autonome roboter. Kanskje ser vi en fremtid der tidligere bussjåfører oppdaterer programvare og vedlikeholder autonome busser, i stedet for å sitte bak rattet? Dette ligger dog litt lengre frem enn 2025 tror jeg.

Men med denne bekvemmeligheten følger utfordringer. For mye automatisering kan gjøre oss hjelpeløse – husker du hvordan man koker kaffe uten en smartassistent? Roboter er ikke feilfrie, og økt avhengighet kan føre til nye frustrasjoner og sikkerhetsrisikoer, spesielt hvis de blir mål for hacking. Og hva skjer når roboten brenner brødet? Klager du til teknisk support eller stiller du deg i kø for en oppdatering?

Helseteknologien tar store sprang i 2025, der smartklokkene dine vet mer om helsen din enn legen din gjør. AI og avanserte sensorer kan analysere dataene dine i sanntid for å forutse sykdommer før de oppstår.

• Personlig medisin: AI bruker helsedata til å skreddersy behandling, som for eksempel å justere medisindoser basert på din unike genetikk og livsstil.

• Genredigering: CRISPR-teknologi er på vei mot bredere anvendelse og kan brukes til å fikse genetiske sykdommer før de blir et problem.

• Fjernovervåkning: IoT-enheter som kobles til helseapper kan sende varsler til leger i sanntid, noe som kan redde liv i akutte situasjoner som hjerteinfarkt.

Men denne utviklingen reiser viktige etiske spørsmål. Skal vi redigere genene våre for å eliminere risiko for sykdom, eller går vi over en grense der vi begynner å designe «perfekte» mennesker? Vil vi snart stå overfor valget mellom å være «naturlige» eller «forbedrede»? Fremtiden for helseteknologi lover et lengre og sunnere liv, men også en større avhengighet av teknologi som kan gjøre oss mer sårbare hvis systemene svikter.

Frithjof Arngren, kjent for sine teknologikataloger som trollbandt ungdom og voksne på 80- og 90-tallet, var en stor inspirasjon for meg i tenårene. Jeg leste katalogen hans så mange ganger at jeg nesten kunne den utenat mens jeg drømte meg bort i komponenter og duppedingser. På baksiden var det alltid en artikkel om hvordan man kunne investere i fremtidens flygende bil – en idé som den gang føltes som ren science fiction.

Nå, flere tiår senere, har drømmen om flygende biler tatt et stort skritt nærmere virkeligheten. Selv om dronetaxier kanskje ikke blir hverdagslige i 2025, ser vi stadig flere autonome kjøretøy og smartere trafikkstyring. Flyvende biler som Joby Aviation og Lilium Jet har allerede gjennomført vellykkede testflyvninger, og selskaper investerer tungt i å gjøre teknologien både trygg og tilgjengelig. Kanskje dette kan fjerne køene en dag?

Men teknologien alene er ikke nok. Myndighetenes lover og reguleringer må være på plass før vi kan se flyvende biler i masseproduksjon. Infrastruktur som lufttrafikkontroll for lav høyde og sikkerhetssystemer må utvikles parallelt.

Flygende biler er ikke bare teknologisk fremgang, men også en påminnelse om hvordan ideer som en gang virket umulige, kan bli virkelighet. Det er en hyllest til menneskets evne til å drømme – og å skape.

2025 ser ut til å bli et år der teknologi virkelig viser sitt potensial – fra AI som skaper kunst, til kvantedatamaskiner som løser problemer vi tidligere ikke trodde var mulig. Vi ser også hvordan smarte løsninger som IoT og XR kan endre hvordan vi lever og jobber, mens robotikk og helseteknologi forbedrer livskvaliteten vår på helt nye måter.

Men hvert fremskritt bringer også utfordringer. Spørsmål om bærekraft, personvern og etikk krever at vi ikke bare lar teknologien styre, men også at vi tar ansvar for hvordan vi bruker den. Og akkurat her tror jeg den største debatten vil være i 2025, spesielt med tanke på hva som skjer i USA.

Vil vi bruke AI til å forbedre livene våre, eller vil det bli en kilde til utnyttelse? Kan vi utvikle grønn teknologi uten å grønnvaske? Og hva skjer når teknologiselskaper blir like mektige som nasjoner? Svaret ligger i hvordan vi balanserer innovasjon med ansvarlighet, og hvordan vi som samfunn tar grep for å forme fremtiden. Teknologiens kraft er uendelig – men den er også vår å kontrollere.

Og selv om AI står i fokus, må vi aldri glemme at teknologien aldri kan bli smartere enn menneskene som skaper og programmerer den. Outputen vil alltid speile kvaliteten på inputen – en påminnelse om at vi bærer ansvaret for hvordan denne fremtiden formes. Dette er spesielt viktig for bedriftseiere og ledere å huske på når de vurderer nedbemanning i takt med økt bruk av teknologi. Dette kan fort bli som å «pisse seg i buksa på en kald vinterdag».

Kilder: