10. Desember hvert år, markerer vi Menneskerettighetsdagen – en dag som minner oss om at alle mennesker har rettigheter, uavhengig av bakgrunn, nasjonalitet eller status. Men hva skjer når disse rettighetene ikke følges, særlig når det gjelder arbeidslivet vårt? Hvordan påvirker systemet de som står utenfor og forsøker å komme seg inn? Svaret er: ALT! Det er mer relevant enn vi kanskje liker å tro – og det skjer oftere enn vi tror.

Innhold

• Grunnleggende menneskerettigheter på arbeidsplassen
• Hvordan kan bedrifter fremme menneskerettigheter
• Arbeidstakeres rettigheter i en globalisert verden
• Lederen som menneskerettighetsforkjemper
• Menneskerettigheter og arbeidsmiljø

• En personlig refleksjon
• Ansvar og respekt: En rettighet for alle, eller?

Verden blir stadig mer globalisert, og det føles som om den krymper for hvert år som går. Vi reiser raskere enn noen gang, og ny teknologi gjør det enkelt å holde kontakten med mennesker over hele kloden. Din beste venn kan like gjerne bo på andre siden av planeten som over gata. Men denne globale nærheten gjør også at forskjellene mellom land og kulturer blir tydeligere.

I dag, på menneskerettighetsdagen, er det viktigere enn noen gang at vi tar ansvar for å sikre at rettighetene vi ofte tar for gitt, også gjelder på arbeidsplassen. Dette handler ikke bare om lover og regler, men også om verdier som rettferdighet, likestilling og respekt for hver enkelt.

Grunnleggende menneskerettigheter på arbeidsplassen

Menneskerettigheter er ikke bare en abstrakt idé – de er selve fundamentet for hvordan vi bør behandle hverandre på jobb. Alle ansatte har rett til et arbeidsmiljø fritt for diskriminering og trakassering. Dette innebærer at arbeidstakere skal vurderes basert på ferdigheter og kompetanse, ikke kjønn, etnisitet, seksuell legning eller funksjonsnedsettelse. Det er avgjørende at bedrifter skaper en inkluderende kultur der mangfold blir sett som en styrke, ikke som et hinder.

I Norge har vi kommet langt på mange områder, og her er et utdrag fra den første stillingsannonsen som tilfeldig dukket opp på Finn.no:

«Vi sikrer et godt arbeidsmiljø der like muligheter, mangfold og inkludering anses som avgjørende for vår suksess. Vi tror mangfold skaper verdi, tiltrekker seg talenter og gjør livet mer interessant. Vi oppfordrer derfor kandidater med ulike bakgrunner knyttet til rase, religion, nasjonalitet, seksuell legning, kjønn, etnisitet, funksjonshemming, alder og mer til å søke.»

Slike formuleringer finnes i dag i de fleste stillingsannonser, men det betyr ikke at vi skal ta dem for gitt, eller slutte å kjempe for menneskerettigheter bare fordi vi selv har det bra.

Hvordan kan bedrifter fremme menneskerettigheter

Det er ikke nok å bare ha en antidiskrimineringspolicy på papir, eller som en tekst i en stillingsannonse. Bedrifter må aktivt jobbe for å fremme menneskerettigheter, både internt og eksternt. For det finnes fortsatt mange historier om arbeidssøkende som ikke blir vurdert på grunn av noe så enkelt som navnet deres.

Dette kan inkludere tiltak som:

• Mangfolds- og inklusjonsprogrammer – Sørge for at alle ansatte har like muligheter til utvikling og karrierefremgang.
• Ansvarlig forretningspraksis – Sørge for at leverandører og partnere også følger etiske standarder som beskytter arbeidernes rettigheter.
• Rettferdig lønn og arbeidsforhold – Sikre at alle ansatte får rettferdig lønn for sitt arbeid og at arbeidsforholdene er trygge.

Når bedrifter setter menneskerettigheter på agendaen, påvirker det ikke bare medarbeidernes trivsel, men også omdømmet og langsiktige bærekraftsmål. I en tid der etikk og samfunnsansvar blir stadig viktigere for forbrukere og investorer, er det en vinn-vinn-strategi.

Arbeidstakeres rettigheter i en globalisert verden

I dagens globale økonomi er det vanskelig å ha full kontroll over arbeidsforholdene i alle deler av forsyningskjeden. Mange arbeidsplasser er avhengige av underleverandører i land der arbeidslovgivningen er svakere, og det er i disse områdene menneskerettigheter kan bli satt på prøve. Dette gjelder alt fra barnearbeid til tvangsarbeid og dårlige arbeidsforhold.

Som arbeidsgiver er det viktig å undersøke og sikre at de produktene eller tjenestene man tilbyr ikke er produsert på bekostning av menneskers rettigheter. Dette er en utfordring, men også en mulighet for bedrifter til å vise lederskap i ansvarlig forretningsdrift.

Lederen som menneskerettighetsforkjemper

Ledere har et stort ansvar når det kommer til å fremme menneskerettigheter på arbeidsplassen. Ved å sette et godt eksempel og ta tydelig avstand fra diskriminering og trakassering, kan de skape en arbeidsplass der rettferdighet og respekt står i sentrum.

En leder som er en forkjemper for menneskerettigheter, skaper ikke bare et bedre arbeidsmiljø, men styrker også bedriftens rykte som en arbeidsgiver av høy kvalitet. Dette er viktig både for å tiltrekke seg talent og for å bygge lojalitet blant de ansatte.

Menneskerettigheter og arbeidsmiljø

Menneskerettigheter handler ikke bare om fysiske forhold på arbeidsplassen, men også om psykisk helse og velvære. Alle ansatte har rett til et arbeidsmiljø som fremmer god helse, og det inkluderer frihet fra trakassering og mobbing, samt rett til å uttrykke bekymringer uten frykt for represalier.

Arbeidsgivere bør jobbe for å skape et miljø hvor ansatte føler seg trygge, respekterte og verdsatte. Dette kan inkludere å tilby støtte for mental helse, fremme fleksible arbeidsordninger og sørge for at ansatte har tilgang til nødvendige ressurser for å håndtere stress og arbeidsbelastning.

Likelønn og rettferdighet i arbeidslivet

Likelønn og like muligheter for alle er grunnleggende menneskerettigheter på arbeidsplassen. Til tross for økende fokus, ser vi fortsatt store forskjeller i lønn og karrieremuligheter basert på kjønn, etnisitet og andre faktorer. Flere bedrifter setter likelønn som et mål, men det gjenstår fortsatt mye arbeid.

Samtidig er det viktig å anerkjenne og feire dem som kjemper for menneskerettigheter i arbeidslivet. Dette inkluderer både de som påvirker globalt og de som setter standarden i lokale arbeidsmiljøer, og deres innsats inspirerer til videre arbeid for rettferdighet og inkludering.

En personlig refleksjon

Menneskerettigheter gjelder ikke bare for de som allerede er i arbeidslivet, men også for de som står utenfor og kjemper for å komme seg inn igjen. Når man møter arbeidsledighet, forventer man støtte og veiledning som bygger opp selvfølelsen og fremmer like muligheter. Men virkeligheten er ikke alltid slik.

Min egen erfaring med NAV illustrerer dette på smertefullt vis. Jeg ble tildelt en ekstern veileder som tilsynelatende hadde jobben som en bigeskjeft. Han brukte mer tid på å snakke om seg selv og på å repetere poenger i det uendelige, enn på å faktisk hjelpe meg.

Når vi først diskuterte muligheter, handlet samtalene ikke om mine styrker eller hva jeg kunne bidra med. I stedet fikk jeg beskjed om å «akseptere hvem jeg har blitt» etter to år uten arbeid. Teknologibransjen går raskt fremover, fikk jeg høre, og det ble mer enn antydet at mine ferdigheter allerede var utdatert. Come on, fyren hadde kjent meg i 30 minutter – hvordan kan man si noe sånt?

Så, etter tre møter på én time, kom det første konkrete rådet: Kanskje du skal flytte tilbake til Nord-Norge, «så du kan være sammen med likesinnede.» Likesinnede. Dette ene ordet sitter igjen som en torn i tankene mine. Var dette en vurdering av min kompetanse, eller av meg som person? Det føltes som om jeg ble plassert i en boks, parkert på sidelinjen uten mulighet til å komme tilbake. Denne opplevelsen fikk meg til å stille spørsmål:

Hvor mange andre møter den samme holdningen – en som bryter dem ned i stedet for å bygge dem opp? Hvilket menneskesyn ligger egentlig til grunn når vi ber folk «forholde seg til hvem de har blitt,» i stedet for å fokusere på hvem de kan bli?

Ansvar og respekt: En rettighet for alle, eller?

Menneskerettigheter på arbeidsplassen er ikke bare et juridisk ansvar; det er et moralsk ansvar. Når vi skaper arbeidsplasser som er rettferdige, inkluderende og trygge, bidrar vi til et samfunn der rettighetene våre blir respektert og verdsatt – både på jobb og utenfor.

På Menneskerettighetsdagen bør vi reflektere over hvordan vi kan bygge et arbeidsliv som løfter mennesker, ikke trykker dem ned. Hvordan kan vi som arbeidsgivere, kollegaer eller medmennesker sikre at alle får muligheten til å vise sitt potensiale og finne sin plass?

Selv sitter jeg fortsatt hjemme og prøver å finne ut hvem jeg har blitt – og hvem mine likesinnede egentlig er. Kanskje finner jeg svaret en dag, sammen med motet og selvtilliten til å begynne å søke på jobber igjen. Men ærlig talt? Mitt første møte med NAV har gjort det vanskelig å tro på at jeg har en plass i arbeidslivet. Det står i skarp kontrast til brevet jeg fikk da jeg registrerte meg som arbeidssøker, der det sto: «Vi har i dag fattet vedtak om at du er ressurssterk nok til selv å klare å komme deg tilbake i jobb.»

Ressurssterk? Joda, jeg har tross alt tjent mine egne penger siden jeg var tenåring, og aldri stått uten jobb før. Jobbene har ikke engang vært noe jeg har måtte søke på – de har funnet meg. Men noen ganger skjer ting utenfor egen kontroll. Slik som i mitt tilfelle, der en rekke uheldige hendelser – inkludert flere dødsfall i familien – har satt meg på sidelinjen. Ironisk nok hadde det vært lettere å takle dette hvis jeg ikke var arbeidsledig.

Hvordan skal man finne ressursene i seg selv når systemet som skal hjelpe, i stedet for å motivere og bygge opp, bare trekker teppet vekk under føttene dine? For meg handler det om å unngå det offentlige systemet og finne andre måter å klare meg på – slik jeg alltid har gjort før jeg for første gang i mitt liv tok mot til meg og ba om hjelp.

Jeg skjønner at det blir slik når NAV-ansatte blir målt på produktivitet, og lett kan «løse» problemene ved å sette klientene på tiltak fra eksterne konsulenter – som jo ikke har noen interesse av å miste inntekt, og derfor heller ikke vil gjøre sitt beste for å hjelpe klientene videre. Men det er en annen historie som fortsatt bearbeides og må vente til neste år, ettersom dette også skal dekkes av media når gravingen er fullført.

Hva er din historie?

Utgangspunktet for denne artikkelen ble laget ved hjelp av KI-verktøy før jeg bearbeidet og tilpasset innholdet.