En av mine styrker som også er en svakhet, er hvordan jeg tar avgjørelser. Jeg kan bruke mye tid på å nøle og vurdere alternativer før jeg til slutt bestemmer meg. Men når jeg først tar en beslutning, viser det seg ofte at den var riktig, og ting ender som planlagt. Alt arbeidet bak beslutningen kan nok virke overveldende på noen, og er noe som gjerne går ut over meg selv in langt større grad enn hva man skulle tro. F.eks. kjøpe en gave til noen som betyr noe er noe jeg kan bruke flere måneder på å tanke på og sjekke innom ved jevne mellomrom. En slik ting kan fort bli altoppslukende når jeg ikke klarer å bestemme meg.
Beslutningstaking under press
I situasjoner med korte tidsfrister eller der avgjørelser må tas umiddelbart, nøler jeg ikke. Min erfaring viser at disse raske beslutningene ofte er de beste. Jeg tar ansvar uten problemer, selv om det innebærer å gå utover min myndighet. Det handler om å handle raskt og effektivt for å løse situasjonen. Et eksempel er når jeg sier, «Ja, da gjør vi det på den måten, dra og kjøp,» og er villig til å ta konsekvensene dersom sjefen blir misfornøyd.
Denne evnen til å ta raske beslutninger under press har vært en styrke i mange sammenhenger. For eksempel, under en kritisk prosjektfase, oppstod en uforutsett utfordring som krevde en rask løsning for å unngå forsinkelser. Uten å nøle, tok jeg en beslutning som involverte ressursallokering og justering av tidsplanen. Resultatet var en vellykket gjennomføring uten forsinkelser, noe som viste seg å være avgjørende for prosjektets suksess.
Når jeg tar beslutninger, gjør jeg det gjerne sammen med teamet mitt, heller enn alene. For noen kan det kanskje virke som om jeg unngår å ta egne beslutninger, men for meg er det motsatt: jeg mener at de beste resultatene oppnås gjennom samarbeid, spesielt når viktige beslutninger skal tas. Når teamet er involvert, får vi en felles forståelse av retningen vi skal i, og hvorfor. Slik bygger vi en sterk, samlet innsats mot felles mål, der suksessene blir alles seire. Og hvis vi møter motgang, tar jeg ansvaret – fullt og helt, som jeg ville gjort om beslutningen var min alene. Denne måten å jobbe på er ikke bare et valg, men en strategi for å lykkes sammen.
Nøye beslutningstaking med god tid
Derimot, når jeg har god tid og ingen hastverk, kan jeg ofte dvele lenge før jeg tar en avgjørelse. Selv om jeg egentlig vet svaret, bruker jeg mye tid på research for å underbygge beslutningen og sikre at den er riktig. Jeg bruker gjerne fritiden til dette, siden tanken er at dette ikke skal gå utover arbeidsgiver som ikke forventer mange timers tidsbruk på slike ting. Denne prosessen kan føles unødvendig tidkrevende, men den gir meg trygghet i valgene jeg tar.
Denne grundigheten har også sine fordeler.
For eksempel, i en situasjon der jeg skulle velge en ny leverandør for et kritisk komponent, tok jeg meg tid til å gjennomgå alle tilgjengelige data, fra ytelsesanalyser til kundetilbakemeldinger. Selv om prosessen tok lengre tid enn noen kanskje ønsket, førte den til at vi valgte en leverandør som viste seg å være både pålitelig og kostnadseffektiv på lang sikt.
Selv om jeg til tider kan føle at min grundighet er tidkrevende, har jeg innsett at de gode beslutningene ofte krever tid og refleksjon. Denne prosessen har ikke bare gjort meg mer selvsikker i valgene mine, men også gjort meg mer bevisst på verdien av å gjøre grundig research. I fremtiden håper jeg å finne en bedre balanse mellom grundighet og effektivitet, slik at jeg kan ta informerte beslutninger uten å gå på bekostning av tid og ressurser.
Intuisjon vs. Fakta
Selv om jeg har en god intuisjon som ofte viser seg å stemme, tar jeg sjelden eller aldri en avgjørelse basert på intuisjon eller følelser alene. Jeg bruker fakta og konkrete referanser som grunnlag for avgjørelsene. På denne måten vet jeg at avgjørelsen er forankret i noe håndfast, selv om den skulle vise seg å være feil. Det er viktig for meg å kunne peke på data og analyser som støttet valget mitt, og ikke bare noe jeg fant på.
For eksempel, når jeg argumenterte for å prioritere utviklingen av software-klienter, baserte jeg meg på signaler jeg plukket opp i kundemøter og i markedet via artikler på nettet, samt andre ting som bidro til at jeg så et mønster. Jeg anslo at dette ville bli en trend det neste året. Jeg hadde kun intuisjon og kunne ikke vise til noe konkret fakta, så jeg slet med å nå frem med argumentene mine. Jeg fikk ikke gjennomslag for denne prioriteringen, og det viste seg et år senere at forespørslene rullet inn, og mangelen på tilbud var en hovedårsak til tapte potensielle kunder. De andre konkurrentene hadde fulgt med og levert produktet i henhold til markedstrendene, mens vi så vidt hadde begynt utviklingen. Dette eksemplet viser hvor viktig det er å bruke data og fakta som grunnlag.
Lærdom for ledere og beslutningstakere
For ledere og beslutningstakere kan min erfaring gi noen nyttige lærdommer:
- Balanse mellom hurtighet og grundighet: Det er viktig å vite når man skal ta raske beslutninger og når man skal ta seg tid til grundig research. Å finne denne balansen kan forbedre beslutningsprosessen betydelig.
- Bruk av data og fakta: Selv om intuisjon kan være en verdifull ressurs, bør beslutninger alltid støttes av data og fakta. Dette sikrer at beslutningen er godt forankret og gir et solid grunnlag for evaluering.
- Ansvar og myndighet: Vær ikke redd for å ta ansvar, selv om det betyr å gå utover din formelle myndighet. Det viktige er å handle i selskapets beste interesse og være villig til å stå for beslutningene dine.
- Kontinuerlig læring og tilpasning: Bruk tid på å lære av både gode og dårlige beslutninger. Dette bidrar til kontinuerlig forbedring og tilpasning i beslutningsprosessen.
Gjennom å forstå mine egne styrker og svakheter, og hvordan jeg balanserer mellom raske og grundige beslutninger, håper jeg å kunne inspirere andre ledere og beslutningstakere til å reflektere over sin egen beslutningstaking. Min erfaring viser at det å kombinere intuisjon med fakta kan føre til veloverveide og effektive beslutninger som driver suksess.