Om jeg bruker kunstig intelligens (KI) i skrivingen min? Ja, selvsagt gjør jeg det. Alt annet ville vært ren sløsing med tid. Det ville vært som å dele en planke med smørkniv når jeg har en sag tilgjengelig. Men – og det er viktig – det er fortsatt jeg som er artikkelforfatteren, med mye på hjertet.
Jeg skriver denne artikkelen fordi jeg ofte får spørsmål om hvordan jeg bruker KI i arbeidet mitt – og fordi jeg synes det er viktig å være åpen om det. For meg handler det om KI-assistert skriving, ikke KI-generert innhold. Jeg bruker verktøyet for å spare tid og skjerpe budskapet, men stemmen og innholdet er fortsatt mitt.
KI hjelper meg med å fokusere på ideene og budskapet jeg vil formidle, i stedet for å bruke unødvendig tid på å finpusse formuleringer og struktur. Det handler ikke om å overlate kontrollen – det handler om å få mer ut av det jeg allerede har på hjertet.
KI som samarbeidspartner, ikke forfatter
Selv om jeg bruker KI, betyr det ikke at jeg lar den skrive artiklene for meg. Jeg ser det heller som et samarbeid, på samme måte som andre skribenter bruker kollegaer som sparringspartnere.
Jeg gir retningen, tankene og tonen – mens KI hjelper meg å finne de rette ordene, strukturere flyten, berike innhold, forbedre kvaliteten eller sparre om idéer. På den måten beholder jeg min personlige stemme i det jeg skriver, samtidig som jeg sparer tid.
Og en liten bonus: Jeg lærer ofte noe underveis. KI viser meg formuleringer og hjelper meg å sette ord på tanker som allerede ligger der, og av og til får jeg nye perspektiver eller et inspirasjon til å utforske noe dypere. Men vinklingene og koblingene kommer fortsatt fra meg. Det er mitt blikk som former teksten – KI hjelper meg bare med å skape flyt.
Transparens i praksis
Når KI har vært brukt i større grad til å utvikle en artikkel, opplyser jeg eksplisitt om dette. Jeg trenger kanskje ikke å opplyse om det, men jeg gjør det likevel. For meg handler det om å ta ansvar for eget innhold – også når teknologien er med på laget. Ærlighet varer fortsatt lengst, også i KI-verdenen.
KI i praksis: Eksempler fra mine artikler
Her er tre eksempler fra artikler jeg har skrevet, som viser hvordan KI har vært til hjelp:
Skam og stigma – hvorfor, egentlig?
En av utfordringene jeg har møtt, er skammen og stigmaet som fortsatt ofte følger med KI-bruk. Jeg har flere ganger følt at jeg måtte forsvare valget mitt om å bruke teknologi i skriving, og ærlig talt – jeg forstår ikke helt hvorfor.
Det virker som det fortsatt finnes et kulturelt trykk som sier at kreativitet skal være «ren», «egen» og «organisk», og at hjelp fra teknologi liksom reduserer verdien av arbeidet. Men er det ikke på tide å stille et annet spørsmål? Hvorfor ser vi fortsatt på verktøy som en trussel, og ikke som støtte?
Vi har alltid brukt hjelpemidler for å gjøre jobben lettere og resultatet bedre. Ingen reagerer på at vi bruker tekstbehandlere med stavekontroll – så hvorfor skal det være annerledes med KI? Begge deler er verktøy, og verktøy gjør oss ikke mindre kreative eller kunnskapsrike. De hjelper oss bare å fokusere på det som faktisk betyr noe.
Du er ikke mindre smart fordi du bruker teknologi – like lite som du er mindre verdt på jobb fordi du får innspill og støtte fra kollegaer. På kontoret er du kanskje skarp alene, men du hadde ikke vært noe uten de rundt deg som ga deg perspektiver, spørsmål og idéer. Så hvorfor skulle det være annerledes når støtten kommer fra en algoritme?
Jeg er stolt av å bruke KI som et verktøy, på samme måte som jeg er glad jeg kan bruke en drill til å skru inn en skrue, selv om folk før i tiden brukte skrujern. Teknologi er bare et hjelpemiddel, og det betyr ikke at vi mister noe av vår egen kreativitet.
Regler om bruk av KI i skrivearbeid
EU har kommet opp med noe de kaller AI Act, som er en omfattende regelpakke med mål om å sikre at kunstig intelligens (KI) brukes på en etisk og ansvarlig måte, der personvern, sikkerhet og transparens står i fokus. Den deler KI-systemer inn i risikokategorier, med strenge regler for de mest risikofylte. Noen ting blir rett og slett bannlyst. Manipulasjon av sårbare grupper (tenk barn eller utsatte individer), sosial skåring à la Black Mirror episoden Nosedive fra 2016, og ting som sanntids ansiktsgjenkjenning for overvåkning blir rett og slett forbudt.
I Norge jobbes det nå aktivt med å implementere regelverket. Og la oss være ærlige – vi ender som regel med å følge EU, ofte før EU selv har rullet det helt ut. Derfor kan det være smart å ligge i forkant straks EU begynner å snakke høyt om nye regler.
Norske bedrifter som allerede bruker KI bør ta en kikk på hva slags risiko deres systemer kan medføre. Er det snakk om KI brukt i helse, juss, eller lignende områder? Da er det kanskje på tide å få på plass en KI-strategi og hente inn litt hjelp fra folk som har peiling på både tekniske og juridiske sider av saken.
For deg som vurderer KI i skrivearbeid slik som meg, er åpenhet stikkordet. Vær tydelig på at KI er involvert, og styr unna løsninger som kan virke manipulerende eller uetiske. Opphavsrett og ansvar for innhold gjelder fortsatt – selv om teksten kommer fra en algoritme.
Kort sagt: Ærlighet varer lengst, også i KI-verdenen.
Tips og råd til deg som vurderer å bruke KI
Det å bruke KI i skrivearbeid handler altså ikke om å overlate alt til en maskin, men å utnytte teknologien som en god hjelper. For meg betyr det at jeg kan fokusere mer på å utvikle ideene mine og mindre på å finne de rette ordene eller strukturere teksten perfekt. Hvis også du vurderer eller allerede bruker KI, her er noen råd:
- Vær åpen: Del at du bruker KI – ærlighet bygger tillit, og dette vil etter hvert bli et krav.
- Hold det ekte: Forsøk å beholde din personlige stemme i teksten. KI er et hjelpemiddel, ikke en erstatning.
- Lær mens du jobber: KI kan gjøre mye, men det er fortsatt din innsikt og kreativitet som løfter teksten.
- Bruke KI i profesjonell sammenheng: Feil bruk av KI kan skade din bedrifts omdømme. Etablering av en intern KI-strategi anbefales. Enkelte bransjer bør søke rådgivning fra tekniske og juridiske eksperter.
- Betal for en KI hvis du kan: Betalte verktøy lar KI-en lære av deg over tid og gjør den mer effektiv, særlig om du skriver ofte. For meg som bruker gratisverktøy, innebærer det at jeg må bruke mye tid på retting og tilpasning av teksten fordi KI-en ikke «husker» hva jeg har skrevet før, eller skrivestilen min. Men KI sparer meg fortsatt for masse tid.
Min konklusjon: Jeg skriver – KI hjelper
Å bruke KI i skrivearbeid handler ikke om å overlate alt til en maskin, men om å utnytte teknologien som en god hjelper. Jeg gir den retningen – den hjelper meg å holde stien ryddig.
Men KI gir deg bare svar på det du spør om. Den trekker ikke de store linjene for deg, kobler ikke sammen erfaringer, observasjoner og underliggende nyanser slik vi mennesker gjør. Du får akkurat det du ber om – og ikke mer.
Kreativiteten, verdiene og stemmen i teksten er fortsatt min. Teknologien endrer bare verktøyene vi bruker – ikke hvem vi er som formidlere. Og det er nettopp i kombinasjonen av innsikt, erfaring og gode verktøy at magien skjer.
