Trenger du antivirus?

Ca. 6 min lesetid

En digital grafikk med en dramatisk revet effekt i midten, hvor en tekst i gult på svart bakgrunn lyder: 'The biggest threat today is no longer computer viruses, but companies that sell fear disguised as protection, and criminals who exploit naive users for information and money.' Til venstre er en illustrasjon av en datavirus-symbol med et rødt forbudsskilt over, samt et gult bånd med 'CYBER CRIME' skrevet på. Til høyre vises et skjold i stil med Windows Security-logoen.

For noen år siden var et tredjeparts antivirus like essensielt som en brannmur, men i dag er det ikke bare at de fleste er blitt unødvendige – noen av dem har blitt en del av problemet.

For å finne ut hvor langt de dro det, testet jeg AVG over flere måneder. Det tok ikke lang tid før skjermen min ble fylt med varsler om kritiske feil, farlige registeroppføringer og alvorlige driverproblemer – alt med en stor grønn «Fiks»-knapp. Men å «fikse» problemene viste seg raskt å være en betalingsmur forkledd som beskyttelse.

Denne artikkelen viser hvordan AVG, som et eksempel i likhet med andre aktører, opererer med skremselspropaganda, lokketilbud og abonnementsfeller for å presse penger ut av brukerne. Den tar også for seg hva du faktisk trenger for å beskytte deg, både som privatperson og bedrift, uten å bli lurt inn i en fryktbasert forretningsmodell.

Privatpersoner: Jobben er allerede gjort for deg

  • Windows-brukere
    Windows 10 og 11 kommer med Microsoft Defender, som tester like godt eller bedre enn mange betalte løsninger. Det er gratis, oppdateres automatisk og kjører i bakgrunnen uten å plage deg med unødvendige varsler.
  • Mac-brukere
    macOS har Gatekeeper og XProtect, som blokkerer skadelig programvare før den rekker å gjøre skade.
  • Linux-brukere
    Antivirus er sjelden nødvendig på Linux, med mindre du driver en server som håndterer filer for Windows-brukere.

Hvorfor bør du være skeptisk til tredjeparts antivirus?

Det finnes fortsatt gode sikkerhetsløsninger, men mange antivirusleverandører har gått fra å være beskyttere til å bli en del av trusselbildet.

Skremselspropaganda som forretningsmodell

  • Jeg har tidligere skrevet om at hvis noe er gratis, er det sjelden virkelig gratis. Utviklere vil ha betalt, og spørsmålet er: Hva er catchen? For mange antivirusleverandører er svaret enkelt: Frykt selger. Gratisversjoner fungerer ofte som rene fryktgeneratorer – de pumper ut varsler om «kritiske» feil og «alvorlige» systemproblemer for å få deg til å kjøpe premiumversjoner.
  • AVG er et prakteksempel uten like på dette. De oversvømmer brukeren med skremmende meldinger, før de tilbyr en «løsning» – selvfølgelig mot betaling.
  • Det største ironien er at mange av de samme selskapene som hevder å beskytte deg, tjener penger på å selge dataene dine. AVG eies av Avast, et selskap som har blitt avslørt for å samle inn og selge brukerdata til annonsører. Du installerer antivirus for å være trygg, men ender i stedet opp som produktet de selger videre.

AVG som skrekkeksempel: Når antivirus blir en trussel

Mange selskaper bruker psykologiske mekanismer for å påvirke kundenes valg. Dette er ikke nødvendigvis umoralsk – det kan være alt fra hvordan produkter plasseres i en butikk til hvordan markedsføring bygger på sosial bevisføring. Men det finnes også en mørkere side, der selskaper bevisst skaper et problem for deretter å selge deg løsningen.

AVG er et perfekt eksempel på dette. De bruker samme taktikker som scammere. Forskjellen er at de gjør det med et kjent merkevarenavn og et pent brukergrensesnitt.

1 – Slik starter det: Skremselspropaganda fra første sekund

Du sitter og jobber, alt virker som normalt. Så dukker det opp en pop-up i oppgavelinjen:

  • «PC-en din har problemer!»
  • «Alvorlighetsgraden er kritisk!»
  • «Du har 10 ytelsesproblemer!»

Budskapet er tydelig: Noe er galt, og du bør handle raskt. Dette er mentalt stressende. Mange uten teknisk innsikt blir bekymret – akkurat som hvis en bilmekaniker sier at bremseklossene dine er slitt (selv om de kanskje er helt fine).

Når du klikker på fiks i meldingen, åpnes et større vindu med nøyaktig samme advarsel. Det ser ut som den vil løse problemet, så du klikker videre.

Mekanisme:

  • Fear, Uncertainty & Doubt (FUD) – en taktikk som brukes for å få kunder til å handle raskt basert på frykt.
  • Samme metode brukes i politiske kampanjer, finansnæringen og selvfølgelig av scammere.
avg1

2 – Den skjulte betalingsmuren: «Fiks»-knappen leder til abonnement

Klikker du på «Fiks», forventer du at AVG rydder opp i «problemene» – men i stedet sendes du til en skjerm hvor du må betale.

  • Ingen reell løsning tilbys gratis.
  • Valget om å ikke kjøpe er skjult – eneste alternativ er å lukke vinduet.
  • Trinnvis lokking – små steg for å manipulere deg inn i en kjøpsbeslutning.

Mekanisme:

  • The Foot-in-the-Door Technique – gi en liten gratis tjeneste, så er kunden mer tilbøyelig til å betale senere.
  • Loss Aversion – når vi først ser et «problem», føles det verre å ignorere det enn å betale for å fikse det.
image

3 – Den «gratis» prøveperioden: En abonnementsfelle

Hvis du lukker betalingsvinduet, kommer neste triks: «Få 60 dager gratis», og her er de bevisst vage:

  • Du må aktivt avbryte abonnementet, ellers belastes du automatisk.
  • Varsel om dette sendes kun 7 dager før – mange overser det.
  • De håper du glemmer å si opp, og gjør det ofte unødvendig komplisert å si opp.

Mekanisme:

  • The Negative Option Trick – du må selv aktivt avbryte, ellers fortsetter betalingen.
  • Sunk Cost Fallacy – når folk først har investert tid i noe, er de mer tilbøyelige til å betale videre.

4 – Hvis du ignorerer alt: Kom med enda mer fryktbaserte varsler

Hvis brukeren ikke biter på, kommer det nye «kritiske» problemer noen dager senere.

  • «Du har 17 utdaterte drivere!» – Windows håndterer driveroppdateringer automatisk.
  • «PC-en din kan krasje!» – rent oppspinn for å skape uro.

Mekanisme:

  • Scarcity & Urgency – skap en falsk følelse av at du MÅ handle nå.
  • Reinforcement Loops – gjenta budskapet nok ganger, så blir brukeren til slutt overbevist.

AVG bruker teknikker fra både forretningslivet og svindlere

MekanismeBrukt av seriøse selskaperBrukt av scammereBrukt av AVG
Fear, Uncertainty & Doubt (FUD)Ja (f.eks. forsikring)Ja
Foot-in-the-DoorJa (f.eks. gratis prøveperiode)Ja
Loss AversionJa (f.eks. «Kun få plasser igjen»)Ja
Negative Option TrickNoen (f.eks. treningssenter)Ja
Scarcity & UrgencyJa (f.eks. reisedeals)Ja
Reinforcement LoopsNoen (f.eks. Amazon-annonser)Ja

I 2025 er ikke virusene den største trusselen – det er selskapene som selger frykt.

  • AVG bruker de samme metodene som scammere – men fordi de er en kjent merkevare, slipper de unna.
  • AVG skaper falske problemer for å selge deg løsningen.
  • AVG bruker manipulative salgsstrategier, som også er vanlige hos svindlere.
  • Det finnes bedre, gratis alternativer som ikke driver med skremselspropaganda.

Bedrifter trenger fortsatt seriøse sikkerhetsløsninger

For privatpersoner er innebygd beskyttelse ofte mer enn nok, men for bedrifter er bildet mer komplekst. Verdifull data må sikres, og ansatte er ofte det svakeste leddet i IT-sikkerheten, enten gjennom svake passord, phishing-angrep eller ubevisst deling av sensitiv informasjon.

Derfor bør bedrifter satse på seriøse og profesjonelle løsninger som faktisk beskytter virksomheten, i stedet for å bruke forbrukerrettede antivirusløsninger med skremselsmarkedsføring.

  • Microsoft Defender for Endpoint, Trend Micro eller CrowdStrike gir avansert trusselbeskyttelse tilpasset bedriftsmiljøer.
  • Zero-trust-strategi: Ikke stol blindt på interne systemer – begrens tilgang etter behov, segmenter nettverk og overvåk mistenkelig aktivitet.
  • Sikkerhetskultur hos ansatte: To-faktorautentisering, regelmessig opplæring og gode rutiner er viktigere enn et tradisjonelt antivirusprogram alene.

Antivirus er bare én brikke i sikkerhetspuslespillet. En helhetlig strategi som kombinerer teknologi, gode rutiner og kunnskap er det som faktisk beskytter bedrifter mot moderne trusler.

Last ned og les Temarapport fra NSMs inntrengingstestere viser at ti sårbarheter går igjen i norske IKT-systemer. 

Konklusjon: Antivirusbransjen har endret seg – men ikke til det bedre

Ja, du trenger beskyttelse, men du trenger verken å betale unødvendig for den eller la deg skremme til dårlige valg.

For privatpersoner er det viktigste innebygd beskyttelse, oppdateringer og sunn skepsis. Microsoft Defender og macOS’ sikkerhetsfunksjoner er mer enn nok for de fleste, så lenge du unngår tvilsomme lenker og mistenkelige nedlastinger.

For bedrifter er trusselbildet langt mer alvorlig, der ransomware er i dag en av de største sikkerhetstruslene. Angrep som krypterer filer og krever løsepenger har rammet alt fra små bedrifter til kritisk infrastruktur. Løsningene inkluderer profesjonelle sikkerhetsløsninger, segmenterte nettverk, tofaktorautentisering og en nulltillit-strategi.

Nå skal det sies at AVG aldri har vært et seriøst verktøy i bedriftsmarkedet, men eksempelet i denne artikkelen viser hvordan antivirusbransjen generelt har utviklet seg fra å beskytte brukerne til å manipulere dem gjennom frykt og abonnementsfeller.

Vi er langt forbi tiden da tradisjonelle antivirusprogrammer alene kunne holde oss trygge. Den største trusselen i dag er ikke lenger virus, men selskaper som selger frykt forkledd som beskyttelse, og kriminelle som utnytter naive brukere for informasjon og penger.

Har du opplevd lignende? Del gjerne i kommentarfeltet, så flere kan lære av det.

Del artikkelen:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *