De fleste lesere skummer overskrifter og et par nøkkelord før de haster videre. Derfor fungerer infografikk, korte videoer og raske tekster så godt. De krever lite konsentrasjon, leverer budskapet raskt og passer i et medielandskap der færre tar seg tid til å lese.
Mange forbinder fortsatt blogging med rosa bakgrunner og dagbøker. I dag er det snarere en faglig plattform for å dele kunnskap, bygge autoritet og skape engasjement. Les mer: Hvorfor bloggen din ikke vokser – og hva du kan gjøre med det (hohoy.no).
Så hvorfor skriver jeg lange artikler?
Ironisk nok har jeg den siste tiden skrevet stadig lengre artikler, stikk motsatt av det jeg planla og lovet. Jeg vet at korte tekster ofte fanger flere, og jeg kommer fortsatt til å lage korte innlegg med enkeltpoenger. Likevel velger jeg ofte å skrive langt fordi jeg vil vise hvordan ting henger sammen. Når innhold reduseres til løsrevne biter, mister vi helheten.
Når alt kokes ned til korte poster, raske videoer og overfladiske «takeaways», blir resultatet lett halvveis. Vi ender opp med silo-tenkning i stedet for å se det store bildet. Nettopp der ligger mye av problemet i dag – vi fokuserer på det nærmeste målet og glemmer hvordan alt rundt blir påvirket.
Jeg skal innrømme at jeg ofte gjør det motsatte: jeg tar med altfor mange poenger på én gang. Men det er min stil, og sånn er det bare. Jeg foretrekker å vise helheten fremfor å skrelle den bort. Og tro det eller ei – selv med lange tekster fulle av poenger, har jeg faktisk allerede skrellet bort en hel del. Hehe.
Et alternativ til scroll-kulturen
Her finner du ikke bare raske tips og 10-sekunders råd. Du finner innsikt, erfaring og skråblikk som utfordrer vanetanker, selv om det tar mer enn to minutter å lese. Noe er forankret i forskning, annet bygger på egne erfaringer og refleksjoner – ofte med et lite skråblikk og en dose selvironi.
Dette nettstedet er ikke laget for å samle millioner av lesere. Det er laget for deg som stopper opp, reflekterer og faktisk lurer på hvorfor ting er som de er. Tekstene er ikke en fasit, de er en invitasjon til å åpne vidvinkelsynet og tenke videre selv.
Og kanskje viktigst av alt: Dette innlegget er like mye en påminnelse til meg selv som til deg som leser. Jeg trenger å minne meg på hvorfor jeg velger å skrive langt når alt rundt oss roper etter kort.
