Hvorfor det er en styrke å innrømme feil

Når du har levd en stund, skjønner du at uttrykket «det er menneskelig å feile» ikke bare er en frase, men en dyp sannhet. Alle gjør feil. Det er ikke et spørsmål om hvis, men når og hvordan du håndterer det. Likevel virker det som mange bruker mer energi på å unngå å innrømme feil enn på å faktisk lære av dem. De unnskylder seg, skylder på andre eller bortforklarer – i frykt for å miste autoritet, respekt eller ansikt. Men det ironiske er at dette ofte har motsatt effekt. For det er ikke perfeksjon som skaper tillit – det er evnen til å være ærlig, ta ansvar og rette opp i det som gikk galt. De tryggeste menneskene jeg kjenner, er ikke de som aldri gjør feil – men de som står støtt nok i seg selv til å si: «Jeg tok feil. La oss fikse det.»

Hvorfor er det så vanskelig for noen å innrømme feil?

• Kognitiv dissonans – Når vi blir konfrontert med informasjon som motsier våre overbevisninger, skaper det en indre spenning. Hjernen vår misliker denne følelsen og prøver å redusere den ved å bortforklare, rasjonalisere eller avvise ny informasjon i stedet for å revurdere ståstedet.

• Usikkerhet og selvbilde – De som tviler på seg selv, frykter at én feil vil avsløre at de ikke er «gode nok.» Hvis selvbildet er bygget på å være dyktig og kompetent, kan det føles truende å innrømme feil – selv om ingen andre ser på det på den måten.

• Ego og identitet – Noen har investert så mye i et bestemt narrativ om seg selv (f.eks. «Jeg er alltid den som har rett«) at det føles som om hele identiteten er i fare hvis de må innrømme feil. De forsvarer ikke bare et argument – de forsvarer seg selv.

• Frykt for konsekvenser – I miljøer hvor feil blir straffet hardt, er det ikke rart at folk lærer å skjule dem i stedet for å ta ansvar. Hvis du har opplevd at en innrømmelse har ført til kritikk, irettesettelse eller tap av tillit, vil du instinktivt beskytte deg selv ved å benekte eller unngå temaet.

Det paradoksale er at de tryggeste menneskene jeg kjenner ikke har noen problemer med å innrømme feil. Jo mer komfortabel du er med å si “jeg tok feil,” desto mer troverdig fremstår du. For folk merker forskjellen: De som lærer av feilene sine, blir klokere og mer presise – både i neste diskusjon, neste avgjørelse og neste utfordring.

«Det er menneskelig å feile, men guddommelig å innrømme det.»

Lytte for å forstå, ikke for å svare

De fleste av oss har vært i en samtale hvor det plutselig går opp for oss: Den andre hører ikke egentlig etter – de bare venter høflig på sin tur til å snakke. Det føles ikke som en dialog, men som to parallelle monologer der poenget ikke er å forstå, men å finne hull i det du sier – eller kanskje bekrefte sitt eget verdensbilde.

Men de klokeste menneskene jeg kjenner, har én ting til felles: De er ikke redde for å endre mening. De lytter aktivt, veier argumentene – og justerer synet sitt når det er grunnlag for det. Ikke fordi de er usikre, men fordi de er trygge nok til å innrømme at de ikke alltid har rett.

Vil du bli bedre til å lytte? Prøv å stille deg selv disse tre spørsmålene neste gang du er i en diskusjon:

• Hva hvis jeg tar feil?
• Hva kan jeg lære av det den andre sier?
• Er jeg mer opptatt av å ha rett enn å finne sannheten?

De som våger å stille seg selv slike spørsmål, er ofte de som ender opp med de beste svarene.

Les mer om hvorfor ekte lytting handler om ydmykhet.

Når ansvaret er ditt, selv om problemet ikke er det

Når noe går galt og kunden ringer frustrert, hjelper det ikke å skylde på kolleger. Kunden ser ikke interne roller – de ser bedriften. Å ta ansvar, selv når feilen ikke er din, er ekte kundeservice.

Les mer om dette i artikkelen: Når ansvaret er ditt, selv om problemet ikke er det.

Skyld vs. ansvar – Hva skiller de beste fra resten?

Det er lett å si: “Dette var ikke min feil.” Men det som virkelig skiller de beste fra resten, er evnen til å si: “Dette skal jeg ta tak i.” De som lykkes, er ofte de som har feilet mer enn andre – men som har lært av det. De tar ansvar, analyserer hva som gikk galt, og justerer kursen.

Mange av de mest suksessrike har feilet offentlig – og lært av det. Steve Jobs ble sparket fra sitt eget selskap. J.K. Rowling fikk avslag fra tolv forlag. Oprah ble kalt for «for følelsesladet» på TV.

De hadde ett fellestrekk: De brukte feilene som læring – ikke som hinder. Det handler om growth mindset, et begrep fra psykologen Carol Dweck, som skiller mellom de som beskytter selvtilliten sin, og de som utvikler seg gjennom motgang.

Alle feilet, men i stedet for å stoppe opp, valgte de å lære og gå videre – nettopp fordi de hadde et growth mindset, en teori utviklet av psykologen Carol Dweck som skiller mellom to tankesett:

• Fixed mindset: De som tror at evner og intelligens er fastsatt, ser feil som bevis på at de ikke er gode nok. De unngår utfordringer for å beskytte selvtilliten sin.

• Growth mindset: De som ser feil som en del av læringsprosessen, bruker motgang til å utvikle seg. De er ikke redd for å feile, fordi de vet at det er slik de blir bedre.

De som lykkes, er ikke nødvendigvis smartere enn andre. Men de er villige til å justere kursen, lære av feilene og prøve igjen. Det er forskjellen på å gi opp og å vokse.

Når du innrømmer feil, bygger du tillit

De som tar eierskap til feilene sine, bygger tillit. Ikke gjennom perfeksjon, men gjennom ærlighet og evnen til å justere kursen. Tenk på forskjellen mellom en leder som skylder på andre – og en som sier:

«Jeg tok feil. Beklager – la oss se på det sammen.»

Det er sånne setninger som skaper respekt.

Les gjerne artikkelen om hvorfor ærlighet er en styrke – ikke en svakhet.

Å bygge en kultur der det er lov å feile

I et arbeidsmiljø der ingen tør å innrømme feil, skjer to ting:

1. Folk skjuler feil i stedet for å rette dem.
2. Innovasjon stopper opp, fordi ingen tør å prøve noe nytt.

Den beste kulturen er ikke en hvor folk aldri gjør feil, men en hvor feil blir håndtert på en produktiv måte. En leder som skylder på ansatte, fortjener ikke lojalitet. En medarbeider som frykter å innrømme feil, vil heller prøve å skjule dem enn å rette dem opp.

Konklusjon: Feil er en mulighet, ikke en trussel

Neste gang du står i en diskusjon eller en situasjon der du mistenker at du kanskje har tatt feil, stopp opp et øyeblikk. I stedet for å forsvare deg, still deg selv spørsmålet: Kan jeg ha misset noe?

Hvis svaret er ja – vær den som tør å si det høyt. Det er ikke svakhet. Det er styrke.

Det er slik du vokser. Det er slik du bygger tillit. Det er slik du viser karakter.

Jeg skulle ønske jeg innså dette i 2018. Da jeg var frustrert over at ledelsen ikke skjønte hvor viktig det var med balanse mellom ansvar og myndighet, innså jeg ikke at jeg egentlig kjempet mot noe som lå i selve kjernen av PM-rollen. Jeg mente at jeg trengte mer makt for å lykkes – men i virkeligheten trengte jeg bedre forståelse for hva rollen innebar. Dette skulle jeg først virkelig forstå senere, da jeg dykket dypere inn i rollen som Product manager.

Mer om dette i neste artikkel, som jeg har valgt å kalle: Product Manager – ansvar uten myndighet.