De fleste av oss har en eller annen gang tenkt: «Det der kunne jeg gjort bedre.» Kanskje etter et møte, en presentasjon eller en beslutning vi observerer fra sidelinjen. Spesielt når vi blir litt eldre og har samlet noen flere erfaringer i ryggsekken, blir det ofte tydelig hva som kunne vært gjort annerledes.
Det er lett å være klok fra sidelinjen
Når vi ser ting utenfra, har vi en fordel som de som står midt i situasjonen sjelden har. Vi har oversikt, tid til å reflektere og muligheten til å se hele bildet i etterkant.
Det gjør det fristende å tenke at vi selv ville gjort ting bedre. Erfaring gjør oss flinkere til å se mønstre, vurdere konsekvenser og oppdage alternative løsninger. Mange ganger har vi sikkert også rett i at noe kunne vært gjort annerledes. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi ville tatt bedre beslutninger i øyeblikket.
Når man sitter i førersetet er virkeligheten ofte mer uoversiktlig. Informasjonen er ufullstendig, tiden er knapp og konsekvensene av valgene er ikke alltid like tydelige. Likevel må noen ta en beslutning.
Og det er nettopp i slike situasjoner kompetanse viser seg i praksis, ikke bare gjennom hva vi kan, men gjennom hvordan vi tenker.
Hva IKEA-møbler kan lære oss om problemløsning
En bedriftsleder fortalte en gang at hun ønsket å gjøre noe litt annerledes i jobbintervjuer. I stedet for de klassiske spørsmålene om styrker, svakheter og fremtidsplaner vurderte hun å gi kandidatene et IKEA-møbel og be dem montere det uten manual.
Poenget var ikke å teste hvem som var flinkest til å skru møbler. Tanken var å se hvordan kandidatene angrep en oppgave der de ikke hadde alle svarene tilgjengelig. Ideen er egentlig ganske god, fordi den sier noe om hvordan mennesker tenker når de møter et problem.
Personlig tror jeg at jeg ville gjort noe ganske enkelt. Jeg ville tatt opp telefonen, gått inn på IKEA sine nettsider og funnet monteringsanvisningen digitalt før jeg startet.
Noen ville kanskje kalt det juks.
Selv ville jeg heller kalt det problemløsning.
I arbeidslivet handler det nemlig sjelden om å sitte alene og finne opp løsningen fra bunnen av. Ofte handler det om å bruke ressursene som allerede finnes tilgjengelig og finne den mest hensiktsmessige veien frem.
Noen prøver seg frem, noen spør andre, og noen finner dokumentasjonen.
Alle tre kan fungere. Samtidig sier måten vi velger å gå frem på ofte mer om tankesettet vårt enn om selve kunnskapen.
Hvorfor tankesett er en viktig del av kompetanse
Det er lett å tenke på kompetanse som summen av utdanning, erfaring og ferdigheter. Det er selvsagt viktige deler av bildet, men de forteller bare halve historien. For kompetanse handler også om hvordan vi bruker det vi kan.
To personer kan ha samme utdanning, samme erfaring og tilgang til de samme verktøyene, men likevel håndtere en situasjon helt forskjellig. Den ene leter etter riktig svar i det som allerede er kjent, mens den andre forsøker å forstå situasjonen og finne en løsning ut fra det som faktisk fungerer.
Evnen til å se flere perspektiver, tilpasse seg nye situasjoner og finne løsninger når fasiten mangler, er ofte vel så viktig som selve kunnskapen. I mange tilfeller er det nettopp denne måten å tenke på som avgjør om kunnskapen faktisk blir brukt riktig.
Dette gjelder kanskje særlig i ledelse. En leder blir sjelden, eller kanskje aldri god bare fordi vedkommende vet mest. En god leder må også kunne ta beslutninger når informasjonen er ufullstendig, håndtere usikkerhet og forstå mennesker like godt som oppgaver.
Derfor viser ikke en CV hele bildet
Kompetanse kommer ikke alltid tydelig frem på en CV. En CV kan fortelle hvor du har jobbet, hva du har studert og hvilke oppgaver du har hatt ansvar for, men den sier langt mindre om hvordan du angriper problemer, hvordan du vurderer situasjoner eller hvordan du handler når manualen mangler. Det er nettopp i slike situasjoner tankesettet blir synlig.
Likevel finnes det måter å gjøre dette mer synlig på. I stedet for bare å liste opp arbeidsoppgaver kan det være lurt å kort beskrive hvordan du løste konkrete utfordringer. Hvilket problem sto du overfor? Hvilke vurderinger gjorde du? Og hva ble resultatet?
Små beskrivelser av hvordan du tenker og arbeider kan ofte si mer om kompetansen din enn en lang liste med titler og oppgaver.
Kompetanse blir synlig i hvordan vi tenker
Måten vi angriper problemer på, hvordan vi vurderer situasjoner og hvilke valg vi tar når fasiten mangler, er ofte det som avgjør hvordan kunnskapen faktisk blir brukt i praksis.
Dette blir kanskje aller tydeligst i ledelse. En leder trenger ikke nødvendigvis å være den som kan mest om alt. Ofte er det heller ikke lederen som skal gjøre jobben selv. Den kompetansen finnes gjerne allerede hos menneskene rundt.
Derfor handler ledelse ofte mindre om hva man kan, og mer om hvordan man tenker. Evnen til å lytte til ulike perspektiver, forstå situasjonen, ta beslutninger basert på den informasjonen man har og koordinere ressursene rundt seg, er i mange tilfeller viktigere enn detaljkunnskap om selve oppgaven.
Derfor er kompetanse ikke bare noe som står på papiret. Den viser seg først for alvor i hvordan vi tenker når vi møter en utfordring.
