Vi utsetter det vi egentlig burde si, ikke fordi det er feil, men fordi det føles ubehagelig. Ironisk nok er det nettopp disse ordene som kunne skapt mer tillit, bedre relasjoner og færre misforståelser. Kanskje er det ikke sannheten som er farlig, men stillheten rundt den.
Vi sveiper, ghoster og holder igjen – i frykt for å si noe feil, velger vi stillheten. Det gjelder ikke bare i kjærligheten, men i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Kanskje handler det ikke om mangel på mennesker, men om mangel på mot – til å være ærlige, åpne og menneskelige igjen.
Å bygge relasjoner er én ting – å vedlikeholde dem er noe helt annet. For meg handler det ikke om manglende vilje, men om frykten for å være til bry. Jeg overtenker, planlegger og ender ofte opp med å la være. Kanskje er det ikke selve relasjonen som koster mest, men tankene rundt den – både i livet og i arbeidslivet.
