I et marked der alle tilbyr de samme produktene, er det sjelden pris eller funksjoner som avgjør hvem som huskes. Det som virkelig skiller deg ut, er hvordan det oppleves å være kunde hos deg. Denne teksten handler om hvorfor menneskelighet, omtanke og relasjoner er den sterkeste formen for differensiering.
De små tingene vi lar passere, bygger seg sakte opp. I teknologi kalles det teknisk gjeld. I relasjoner og kommunikasjon kan det bli emosjonell gjeld – usagte ord, unngåtte samtaler og stillhet som til slutt slår sprekker.
Noen mennesker håndterer råd med åpenhet, andre med hælene i bakken. Denne teksten handler om stolthet, motstand og hvorfor selv gode intensjoner kan slå feil. Men også om hvordan små frø av innsikt – gitt på riktig måte – faktisk kan få mennesker til å endre kurs. Og kanskje viktigst: hva som skjer når vi forstår hvorfor noe betyr noe.
Etter ukens refleksjon om hvordan hiking-turer kan bli den nye datingarenaen, passer det vel med en liten historie om at timing, ærlighet og litt selvironi kanskje betyr mer enn alt annet.
Barnepsykologi, paragliderkurs og matindustri har mer til felles enn man skulle tro. Et møte med erfarne bedriftsledere fikk meg til å se hvor mye trygghet, læring og ledelse handler om det samme: å forstå hvorfor – ikke bare hva. For enten det gjelder barn, ansatte eller ledere, oppstår ekte utvikling først når vi slutter å beordre og begynner å forklare.
Kundeservice blir ofte fremstilt som en øvelse i tålmodighet, smil og profesjonell ro. Men bak hvert «selvfølgelig, med en gang» finnes et menneske – med følelser, stolthet og en iboende trang til å svare når det koker litt for lenge under overflaten. For service handler ikke bare om hva du leverer, men hvordan du møter folk – også når de…
Vi sveiper, ghoster og holder igjen – i frykt for å si noe feil, velger vi stillheten. Det gjelder ikke bare i kjærligheten, men i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Kanskje handler det ikke om mangel på mennesker, men om mangel på mot – til å være ærlige, åpne og menneskelige igjen.
Når bare én skal forstås, blir det fort en monolog – ikke en samtale. Durek Verrett mener nordmenn ikke forstår ham, men nekter samtidig å møte oss på halvveien. I denne kommentaren reflekterer jeg over hvorfor ekte forståelse krever gjensidighet, og hvordan kulturforskjeller ikke handler om hvem som har rett, men om viljen til å se verden fra mer enn ett perspektiv.
Det er 7. november 1823 i Paris og tre fanger skal henrettes på torget – en kunstner, en kokk og en ingeniør. Publikum holder pusten idet den første fangen føres frem til giljotinen.
